English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5049 - 301 Jøssund
	(Objekt Id: 7712) (Sist oppdatert: 09.02.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk	100 %	13.02.1996

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1988	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU O.Ø

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:	90 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Diopsid	Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :90 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Marmordraget ved Laukvik ble oppdaget i forbindelse med berggrunnskartlegging og ble undersøkt av Øvereng (1989) gjennom Nord-Trøndelagsprogrammet med tanke på jordbrukskalk. Marmordraget stryker Ø-V og faller ca 30 grader mot sør. Mot heng grenser det mot gneis og mot ligg mot grønnskifer/grønnstein. I likhet med Dalavatnet er den utpreget benket, hvor benkene er splittet opp av millimeter-tynne sjikt rike på glimmer, kvarts og feltspat. Disse, samt spetter av kis, finnes i hele partiet. Marmoren er grovkornet og blek grå til hvit, varierende med grafittinnholdet. Øvereng (1989) sine analyser av to samleprøver viser at CaCO3-innholdet varierer fra 76.19% til 89,91%. Kjølle (1997) oppsummerer at det mest aktuelle området for en eventuell åpning av et lite kalkbrudd som kan forsyne nærmiljøet ligger ved gården Laukvik. Trønnes (1994) undersøkte forekomsten med tanke på isotopkjemi og industrimineralpotensiale. Disse tidlige undersøkelsene er også oppsummert hos Kjølle (1997). Nyere prøver fra Jøssund (Raaness & Korneliussen, 2022) viser at innholdet av karbonatbundet jern og mangan (se Figur 19) varierer kraftig (<200 ppm Fe+Mn - >1000 ppm Fe+Mn), men også at kalkspatinnholdet er noe lavt.

Fri tekst

Forekomsten ligger ved gården Laukvik. Kalksteinen er grovkornet, har en blekgrå til hvit av farge og er utpreget benket. Den har et betydelig innhold av forurensninger. Kalksonen strekker seg fra gården Laukvik og noen km mot nord-øst. Kjemiske analyser viser et CaCO3 innhold som varier fra 76.19 til 89.91 vekt %. Jordbrukskalk kan være en mulig anvendelse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Blotning ved Jøssund" Foto nr. 2 viser "Forvitret flate"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, O. , 1989

	Befaring av kalksteinsforekomst ved Jøssund.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.023;7 sider

Abstrakt:

NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren -87 et kalksteinsdrag ved Jøssund. Hensikten med befaringen var å lokalisere et parti som kuknne egne seg for uttak til å dekke et eventuelt lokalt behov for jordbrukskalk. Det mest aktuelle området, for et begrenset kalksteinsuttak, ligger inne ved gården Laukvik. Kalksteinen er her grovkornet, blek grå til hvit av farge og utpreget benket. Den har et betydelig innhold av forurensede komponenter hvorav glimmer, kvarts og feltspat er de mest fremtredende. Kjemiske analyser av to samleprøver viser er Caco3-innhold på henholdsvis 76,19% og 89.91%.

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Trønnes, R.G. , 1994

	Marmorforekomster i Midt-Norge: Geologi, isotopgeokjemi og industri- mineralpotensiale

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.042;53 sider

Abstrakt:

Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	018-87	Fastfjell	Prøvetaker: O.Ø. Kommentar: Samleprøve tatt over en avsatand på 10m med knakk prøve for hver 0.5m
	019-87	Fastfjell	Prøvetaker: O.Ø. Kommentar: Samle prøve tatt over 10m

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse