English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5007 - 301 Deråsbrenna
	(Objekt Id: 7713) (Sist oppdatert: 06.02.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk	100 %	13.02.1996

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 91	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Granoblastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Skjøtingendekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Reinvassgruppen

Formasjon:

Våttåformasjonen

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Diopsid	Underordnet mineral (1-10%)
	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Erts	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Marmorene ved Derås/Dorrås/Derråsbrenna/Dorråsbrenna (her finnes mange skrivemåter) ble første gang beskrevet av Gvein (1964). Marmoren i de undersøkte vegskjæringene veksler mellom å være grå, hvit, gulig og rosa og overganger mellom disse. I tillegg er det mindre soner av glimmerførende marmor. Oppfølgende arbeider av Gvein (1967) konkluderer med at området er meget overdekket og viser til konklusjonen fra 1964-rapporten som anbefaler røsking for å kunne avdekke utbredelsen, men «vekslingen marmor/skifer synes imidlertid å være så utbredt, at en må kunne spare seg dette arbeidet». I forbindelse med Nord-Trøndelagsprogrammet ble marmorfeltet ved Deråsbrenna undersøkt med tanke på jordbrukskalk av Øvereng (1990). Her ble konklusjonen at den kvalitetsmessig skulle være egnet som jordbrukskalk og at det finnes flere partier i feltet hvor forholdene ligger godt til rette for et begrenset uttak. Forekomsten ble først kartlagt i detalj med tanke på blokkuttak til naturstein i 1991 (Gautneb & Alnæs, 1991), som anslår at det er omtrent 250 m bredt og 900 m langt. Feltet er svært overdekket og de anbefaler røsking for å skaffe bedre blotninger for å kunne klarlegge naturlig oppsprekking i detalj og gjøre et testblokkuttak mellom Kvisthalla og Nordhalla. En prøveblokk ble hentet ut i 1992 (Gautneb & Heldal, 1994) og viser til at bergarten har god polerbarhet og er lett å polere. Videre sies det at «en grovkornet tekstur kan føre til at den lett smuldrer langs kanter og hjørner, men at den ikke synes verre enn annen middels- til grovkornet marmor på markedet.» For andre bruksområder synes potensialet å være begrenset. Blant annet indikerer marmorens farge (rosa) et relativt høyt innhold av karbonatbundet jern og mangan, noe som ikke er ønsket i for eksempel høy-hvite produkter. Mengden karbonatbundet jern og mangan er også bekreftet av de kjemiske analysene (Raaness & Korneliussen, 2022). Et detaljert geologisk kart over hele området og de ulike enhetene er laget av Gautneb og Alnæs (1991) Kjølle (1997) har konkludert med at kvaliteten fra Deråsbrenna primært vil være egnet som jordbrukskalk. Også lenger mot vest finnes noen mindre kalksoner som er prøvetatt og analysert. Disse er hvit-grå av farge og strekker seg i et smalt belte nord-sør ved Limhaugen og Limohaugen. Bergarten har forurensninger i tynne sjikt av kvarts og glimmer. Kalksteinen har en gjennomsnittlig sammensetning på ca. 55% CaO og 0.5% MgO.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ved gården Deråsbrenna/Dorråsbrenna, ca 2 km øst for Dorrås. Skogsbilveien til Rørvatnet går i gjennom forekomsten. Registreringspunktet ble flyttet 200 m mot øst fra like utenfor den kartlagte marmoren til prøvepunkt langs vegen. - AMR 26.5 2021

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1990

	Befaring av kalksteinsfelt ved Derråsbrenna, Namdalseid.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.047;7 sider

Abstrakt:

I forbindelse med gjennomføringen av Nord-Trøndelagsprogrammet var det et ønske om å få vurdert kalksteinsfeltet ved Derråsbrenna, Namdalseid kommune mtp et eventuelt uttak av jordbrukskalk for å dekke et lokalt behov. I det befarte området opptrer soner av kalkstein i veksellagning med glimmer- skifer. Flere av sonene har mektigheter på over 20 m. De mest fremtredende forurensningene i kalksteinen er uregelmessige skikt, anriket på kvarts, glimmer og feltspat. Årer/knoller av sekundær kvarts har også en betydelig' utbredelse i feltet. Kalksteinen er middels til grovkornet med farger som varierer fra hvit, grå, gullig til rosa. De kjemiske analysene viser et CaCO3 innhold som varierer fra 84.86% til 97.55%. Den skulle således kvalitetsmessig, være vel egnet som jordbrukskalk. I feltet finnes flere partier hvor forholdene ligger godt til rette for et begrenset uttak.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Gvein, Øyvind , 1967

	Marmor ved Deråsbrenna, Namdalseid og i Verran, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.796-1;16 sider

Abstrakt:

Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig. I Verran er det kjent flere marmordrag i området Simadal-Sela-Gotvassli- Kjaapan. Etter befaring av disse dragene kan man si at de er for sterkt overdekket til at det kan gis et klart bilde av de mest interssante soner. Foreløpig foreslås det at man ser bort fra feltet ved Sela og Simadalsvann, og at det røskes på følgende steder og med følgende prioritering: 1. Mellom vei og bergvegg i området (foto 9 i rapporten) 2 km øst for vannet Kjaapan. 2. Langs stikkveien ned til gården Gotvasslien. 3. Ved elven mellom Lillefjorden og Kjaapan.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse