English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5006 - 301 Sela
	(Objekt Id: 7714) (Sist oppdatert: 23.03.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordforbedringsmiddel	100 %	13.02.1996

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Gvein (1967) beskriver marmorsonen ved nordenden av Selavann som NØ-SV-strykende, i alminnelighet for sterkt forurenset og tektonisert og ikke egnet som blokkstein. Øvereng (1990) kartla røft de ulike marmorskvalitetene som finnes i Sela-området «I feltet finnes alle overganger fra den tilnærmet «rene» hvite typene til de sterkt forurensede variantene som nærmest kan beskrives som kalkglimmerskifre. Kornstørrelsen varierer fra grovkornet til finkornet og tett. De mest vanlige forurensningene er: kvarts, feltspat, glimmer, amfiboler og grafitt. Avhengig av typen og mengden av forurensninger varierer fargen fra hvit til mørk grå. På grunn av den kraftige overdekningen i området er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille de enkelte typene/kvalitetene av marmor. De kjemiske analysene avspeiler det visuelle inntrykket, nemlig et CaCO3-innhold som varierer fra 24.4% til 96.7%. Beliggenheten sammen med det relativt høye og varierende innhold av forurensninger gjør at området kan bli vanskelig å finne en økonomisk utnyttelse av marmoren i Selaområdet.» Et detaljert geologisk kart over hele området og de ulike enhetene er laget av Gautneb og Alnæs (1991) med tanke på natursteinspotensialet. Marmoren som er brukt til brofeste til broen over Selavannet er hentet fra et lite, nå vannfyllt, brudd som ligger like ved veien ca 300 m fra broen. Ved brukarene er overflaten kraftig karstifisert. Hardere sillikatmineraler står ut på de forvitrede flatene. Den ene prøven fra lengst sør i feltet som er analysert i dette prosjektet har relativt lavt karbonatbundet jern og mangan <500 ppm, men relativt høyt totalt jerninnhold, noe dolomitt og en del ikke-syreløselige mineraler som også inneholder jern. (Raaness & Korneliussen, 2022) Øvereng (1990) konkluderte med at det relativt høye og varierende innholdet av forurensninger gjør at det kan bli vanskelig å finne en økonomisk utnyttelse av kalksteinen i Sela-området.

Fri tekst

Forekomsten ligger ved Selavannet. Avstanden langs veien til Follafoss er 26 km. På nordsiden av vannet er feltet for det meste overdekket av kulturbeite og skog. Kalksteinen som er brukt til brofeste til broen over Selavannet er hentet fra et lite brudd som ligger like ved veien ca 300 m fra broen. Kalksteinen kan deles inn i to hovedtyper: A: Hvit til blek grå, middels til grovkornet og utpreget benket. I spesielle nivåer opptrer slirer av kvartsittisk materiale. B: Grå til mørk grå, middels til grovkornet. Uregelmessige lyse og mørke bånd. Beliggenheten, sammen med reativt mye forurensninger gjør at det er vanskelig å finne en økonomisk utnyttelse av kalken. Kalksteinfeltet inne ved Selavannet dekker betydelige arealer, men det er sparsomt med opplysninger om kvaliteten på kalksteinen. Av den grunn ønsket Nord-Trøndelagsprogrammet å få vurdert ressursen med tanke på en eventuell økonomisk utnyttelse. Undersøkelsene ble lagt opp for å få fram en røff oversikt over de kalk-steinskvaliteter og forurensninger som måtte finnes. I feltet finnes alle overganger fra den tilnærmet "rene" hvite typene til de sterkt forurensede variantene som nærmest kan beskrives som kalkglimmer-skifre. Kornstørrelsen varierer fra grovkornet til finkornet og tett. De mest vanlige forurensende mineralene er kvarts, feltspat, glimmer, amfiboler og grafitt. Avhengig av typen og mengden av forurensninger varierer fargen fra hvit til mørk grå. På grunn av den kraftige overdekningen i området er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille de enkelte typene/kvalitetene av kalkstein. De kjemiske analysene avspeiler det visuelle inntrykket, nemlig et CaCO3-innhold som varierer fra 24.4% til 96.7%. Et geologisk detaljkart over omådet er laget av Gautneb & Alnæs i NGU rapport 91.019

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gautneb, Håvard; Alnæs, Lisbeth , 1991

	Undersøkelser av utvalgte natursteinsforekomster i Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.019;25 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser. I tillegg rapporteres resultatene fra befaringer av følgende forekomster: 1) Vesterås, Snåsa kommue. 2) Tunnsjøelva, Namskogan kommune. 3) Krokvatnet, Namskogan kommune. 4) Strompdalen, Namskogan kommune. Bare for Strompdalen anbefales videre detaljundersøkelser.

Øvereng, Odd , 1990

	Sela kalksteinsfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.026;10 sider

Abstrakt:

Kalksteinfeltet inne ved Selavannet dekker betydelige arealer, men det er sparsomt med opplysninger om kvaliteten på kalksteinen. Av den grunn ønsket Nord-Trøndelagsprogrammet å få vurdert ressursen med tanke på en eventuell økonomisk utnyttelse. Undersøkelsene ble lagt opp for å få fram en røff oversikt over de kalk- steinskvaliteter og forurensninger som måtte finnes. I feltet finnes alle overganger fra den tilnærmet "rene" hvite typene til de sterkt forurensede variantene som nærmest kan beskrives som kalkglimmer- skifre. Kornstørrelsen varierer fra grovkornet til finkornet og tett. De mest vanlige forurensede mineralene er: kvarts, feltspat, glimmer, amfiboler og grafitt. Avhengig av typen og mengden av forurensninger varierer fargen fra hvit til mørk grå. På grunn av den kraftige overdekningen i området er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille de enkelte typene/kvalitetene av kalkstein. De kjemiske analysene avspeiler det visuelle inntrykket, nemlig eet CaCO3- innhold som varierer fra 24.4% til 96.7%. Beliggenheten sammen med det relativt høye og varierende innhold av forurensninger gjør at det kan bli vanskelig å finne en økonomisk utnyttelse av kalksteinen i Selaområdet.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Gvein, Øyvind , 1967

	Marmor ved Deråsbrenna, Namdalseid og i Verran, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.796-1;16 sider

Abstrakt:

Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig. I Verran er det kjent flere marmordrag i området Simadal-Sela-Gotvassli- Kjaapan. Etter befaring av disse dragene kan man si at de er for sterkt overdekket til at det kan gis et klart bilde av de mest interssante soner. Foreløpig foreslås det at man ser bort fra feltet ved Sela og Simadalsvann, og at det røskes på følgende steder og med følgende prioritering: 1. Mellom vei og bergvegg i området (foto 9 i rapporten) 2 km øst for vannet Kjaapan. 2. Langs stikkveien ned til gården Gotvasslien. 3. Ved elven mellom Lillefjorden og Kjaapan.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse