English version
MALMDATABASEN
Registrering 5601 - 001 Båjubæsk
(Objekt Id: 773)
(Sist oppdatert: 01.02.2007)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Alta (5601)
Kart 1:50000: Cåkkaras'sa (1934-1) Kart 1:250000: Karasjok
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 622493 m. Nord: 7745782 m.
Lengdegrad: 24.1785290 Breddegrad: 69.7912380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Bly
Element(er): Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Ukjent Form: Lag
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: / 5 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Dividal Formasjon: Bunnkonglomerat

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Ortoklas Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Konglomerat Sedimentær
Opprinnelig bergart :Konglomerat
Metamorf fase :Zeolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Funnet av Båjubæsk-mineraliseringen var et resultat av en undersøkelse av blypotensialet langs fjellkjederanden i Troms og Finnmark, et ledd i NGUs Nord-Norge prosjekt. Geokjemisk prøvetaking av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1970 ga blyanomalier som ble fulgt opp geologisk i 1971. De sterkeste anomalier viste seg å gjenspeile partier hvor Dividalgruppens bunnkonglomerat er blottet. Den eneste av disse hvor synlig blymineralisering ble funnet var i en ca.300m lang og opptil 50m bred blotning som ligger mellom Båjubæskvannet og Krokvannet (Båjubæsjav'ri og Roan'cejav'ri) i dreneringsløpet SV for Stabbursdalen. Det ble tatt 162 knakkprøver fordelt over hele blotningen. Analysene viste varierende verdier, de fleste på noen hundre til noen tusen ppm. I en mindre del av blotningen, et par hundre m2, som utgjør et lavere nivå i konglomeratets benkning, sees rust og tydelig blymineralisering. Seks knakkprøver fra den sentrale delen av dette nivået ga et gjennomsnitt på 2% Pb.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:

Mathiesen, C. O. , 1972
Blyundersøkelser i den kaledonske fjellranden mellom Altaelv og Lakselv 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/1A;19 sider
Abstrakt:
Rapporten presenterer resultatene av arbeider utført langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1971: En geologisk kartlegging av Dividalgruppens grenser mot grunnfjell og skyvedekkene, og en oppfølging av bekkesedimentanomalier framkommet fra prøvetaking i 1970 (968A II). Anomaliene viste seg å være tilknyttet større blotninger av Dividalgruppens basal konglomeeeratlag. Knakkprøver ble tatt fra syv konglomeratlokaliteter. Analyseresultatene fra seks av disse viste for det meste noen titall ppm for Pb, Zn og Cu, delvis opptil noen hundre ppm. Bare i en av lokalitetene, en ca. 300 m lang blotning av konglomeratet SV for Bojobæskevannet (sydligst i Stabbursdalen), ble det funnet synlig blyglans. Et rikelig antall knakkprøver tatt her mest hundretalls ppm, dels tusentalls ppm, men med generelt lave verdier for Zn, Cu, Ni og Ag. Bare en liten del av blotningen på ca. 10 m2 viste prosenter Pb og en økning i Zn og Ag verdier.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse