English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 5601 - 001 Båjubæsk | |||||
(Objekt Id: 773) (Sist oppdatert: 01.02.2007) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
Kart 1:50000: | Cåkkaras'sa (1934-1) | Kart 1:250000: | Karasjok |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 622493 m. | Nord: | 7745782 m. |
Lengdegrad: | 24.1785290 | Breddegrad: | 69.7912380 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Bly | |
Element(er): | Pb |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Ukjent | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | / 5 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Dividal | Formasjon: | Bunnkonglomerat |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Ortoklas | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Konglomerat | Sedimentær Opprinnelig bergart :Konglomerat |
|
Metamorf fase :Zeolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Primær lagning |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Funnet av Båjubæsk-mineraliseringen var et resultat av en undersøkelse av blypotensialet langs fjellkjederanden i Troms og Finnmark, et ledd i NGUs Nord-Norge prosjekt. Geokjemisk prøvetaking av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1970 ga blyanomalier som ble fulgt opp geologisk i 1971. De sterkeste anomalier viste seg å gjenspeile partier hvor Dividalgruppens bunnkonglomerat er blottet. Den eneste av disse hvor synlig blymineralisering ble funnet var i en ca.300m lang og opptil 50m bred blotning som ligger mellom Båjubæskvannet og Krokvannet (Båjubæsjav'ri og Roan'cejav'ri) i dreneringsløpet SV for Stabbursdalen. Det ble tatt 162 knakkprøver fordelt over hele blotningen. Analysene viste varierende verdier, de fleste på noen hundre til noen tusen ppm. I en mindre del av blotningen, et par hundre m2, som utgjør et lavere nivå i konglomeratets benkning, sees rust og tydelig blymineralisering. Seks knakkprøver fra den sentrale delen av dette nivået ga et gjennomsnitt på 2% Pb. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Mathiesen, C. O. , 1972 |
Blyundersøkelser i den kaledonske fjellranden mellom Altaelv og Lakselv 1971. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/1A;19 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten presenterer resultatene av arbeider utført langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1971: En geologisk kartlegging av Dividalgruppens grenser mot grunnfjell og skyvedekkene, og en oppfølging av bekkesedimentanomalier framkommet fra prøvetaking i 1970 (968A II). Anomaliene viste seg å være tilknyttet større blotninger av Dividalgruppens basal konglomeeeratlag. Knakkprøver ble tatt fra syv konglomeratlokaliteter. Analyseresultatene fra seks av disse viste for det meste noen titall ppm for Pb, Zn og Cu, delvis opptil noen hundre ppm. Bare i en av lokalitetene, en ca. 300 m lang blotning av konglomeratet SV for Bojobæskevannet (sydligst i Stabbursdalen), ble det funnet synlig blyglans. Et rikelig antall knakkprøver tatt her mest hundretalls ppm, dels tusentalls ppm, men med generelt lave verdier for Zn, Cu, Ni og Ag. Bare en liten del av blotningen på ca. 10 m2 viste prosenter Pb og en økning i Zn og Ag verdier. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |