English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5035 - 301 Holand
(Objekt Id: 7734)
(Sist oppdatert: 06.05.2020)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Frosta (1622-2) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 593919 m. Nord: 7043492 m.
Lengdegrad: 10.8872070 Breddegrad: 63.5072570
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 20.feb.2001 av Havard Gautneb)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 200 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordforbedringsmiddel 100 % 15.01.1996

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Erts Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Holan kalksteinsbrudd ligger ca. 1 km øst for E6, oppe i ei bratt fjellside i Forbordsfjellet. Bruddet ligger i en mektighet på ca. 25 m. Kalksteinen er mørk grå. Liggbergarten er fyllitt og hengbergarter er grønnskifer. Bergarten er en nokså urein kalkstein. Produksjonen ble nedlagt i 1961. Forekomsten blir betegnet som utdrevet selv om det står igjen kalkstein på begge sider av bruddet. Eventuell ny drift vil få problemer med overfjell. K
Historikk
Det er usikkert når drifta i Hollan kalkbrudd/Hollberga startet. I følge Berget (2009) i Stjørdal årbok 2009 var kalkbruddet i ordinær drift før 2. verdenskrig og fortsatte under og etter krigen. I en notis i Stjørdalens blad 12. november 1931 er det en notis som hærverk ved kalkbruddet hvor stålwiren i taubanen var filt over og førte til en stygg nestenulykke. Aasvang (2017) nevner også dødsulykke våren 1917. Det ble tatt ut kalk både i et vestre og et østre brudd. Særlig om våren var kalkbruddet et farlig arbeidssted på grunn av ustabile fjellmasser og utrasninger (Aasvang, 2017). Fra 1962 ble det innskrenkninger i driften før drift endelig opphørte, muligens i 1964.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Aasvang, Ansgar (2017) En av de siste arbeiderne i kalkbruddet. Artikkel i Historisk årbok nr 27, 2017 Stjørdal. Berget, Solveig (2009) Hollan kalkbrudd, en strevsom og farlig arbeidsplass. Artikkel i Historisk årbok nr 19, 2019 Stjørdal.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
st2-93 Fastfjell
Prøvetaker: Odd Øvereng
Kommentar: Prøve innsamlet av O- Øvereng i 1991, prøvematerialet ikke beskrevet eller bevart.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
9172 Fastfjell
Prøvetaker: Hagbart Gautneb/...Vekt(kg): 500
Kommentar: Representativ gjennomsnittsprøve fra bruddet
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 301 Holand

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
st2-93 Fastfjell 52.84% 1.75% 8.00% 89.96% 2.04%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
st2-93 Fastfjell 0.71 0.37 0.04 0.37 0.05 1.85 53.37
------------------
Prøvenr. Na2O P2O5 Sum
st2-93 0.10 0.01 57.00


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse