English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5035 - 302 Flornes
(Objekt Id: 7736)
(Sist oppdatert: 18.11.2015)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Flornes (1721-4) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 617325 m. Nord: 7037467 m.
Lengdegrad: 11.3526550 Breddegrad: 63.4462640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 25.feb.2015 av Havard Gautneb)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1897 - 1911 Regulær drift Selskap/Institusjon:Alby Kjemiske fabrikker, Sundsvall

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Linse
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Støren dekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
For å komme til forekomsten må en følge skogsbilveien opp til høgspentlija og deretter gå vestover langs denne linja til bekken øst for Storkleiva. Like sør for linja ligger det to store dagbrudd som Alby vattenfalls Aktiebolag drev fra ca 1897 til det ble holdt tvangsauksjon i 1911. En taubane ble anlagt for å frakte kalksteinen ned til Flornes stasjon. Bare i året 1905 ble det tatt ut 6000 tonn kalkstein. Alby kjemiske fabrikker er lokalisert like før Sundsvall. Kalksteinen er lite forurenset. Samme firma med nytt navn laget også kalsiumkarbid fra 1915 i Odda. I I boka "sånn va de" utgitt av Stjørdal historielag i 1999 er det gamle bilder fra drifsperioden. Forekomsten er omtalt av JHL Vogt: Norsk marmor fra 1896. Informasjon sendt til NGU av Gisle Rø, Trondheim
Historisk betydning
Forekomsten anses å ha en hvis historisk interesse da den anses å ha vært råstoff for framstilling av brentkalk, bl. til bygging av Værnes kirke. Forekomsten er gså beskrevet i Stjørdal Historielags bok "Sånn va de" fra 1999.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
st3-93 Fastfjell
Prøvetaker: Odd Øvereng
Kommentar: Prøve innsamlet av O- Øvereng i 1991, prøvematerialet ikke beskrevet eller bevart.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 302 Flornes

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
st3-93 Fastfjell 53.90% .54% 2.47% 94.86% 2.67%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
st3-93 Fastfjell 1.14 0.48 0.04 0.22 0.10 0.30 54.45
------------------
Prøvenr. Na2O P2O5 Sum
st3-93 0.10 0.02 57.00


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse