English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5037 - 303 Sandstad
	(Objekt Id: 7743) (Sist oppdatert: 10.06.2022)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fyllstoff	100 %	13.02.1996

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1950 - 1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Meråker Smelteverk Elkem
	1993 - 1993	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1994 - 1994	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU
	1995 - 1995	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norsk marmor A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:	310 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Støren dekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :310 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Feltet utgjør fortsettelsen mot nordvest av kalksteinsdraget ved Lønvik. Produksjonen har hovedsaklig foregått i perioden 1950 til nedleggelsen i 1970. Bergarten er en gråhvit, båndet kalkstein av samme type som ved Lønvik og har en reell tykkelse på minst 50 m. Lengden på draget Lønvik-Sandstad oppgis til ca. 1,5 km. Ved videre bryting av marmoren, enten i et av de nedlagte brudd eller mot sørøst fra Sandstadbruddet, vil det bli nødvendig å bryte betydlige mengder med gråberg i tillegg. Marmoren inneholder for det meste 54-55.5 % CaO og har overveiende under 0.5 % MgO. Marmoren har et relativt høyt innhold av Fe og Al. De viktigste silikatmineralene er kvarts og lys glimmer. Kombinasjonen av begrenset mektighet, slakt fall samt og inhomogen kvalitet gjør forekomsten relativt lite attraktiv når det gjelder framtidig drift. I 1995 ble forekomsten undersøkt på nytt av Norsk Marmor A/S. Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke offentlige, men ny drift har ikke kommet i gang.

Historikk

Kalkfeltet lengst sør på Ytterøy ble vurdert for utnyttelse alt i 1915. Nannestad (1915) anslår at feltet er ca 500 m lang, 100 m bredt og med en gjennomsnittlig dybde på 5 m i et dagbrudd gir dette 250 000 m^3, eller ca 700 000 t. Ved en eventuell underjordsdrift anslår samme Nannestad at en mektighet på 10 m vil gi ca 500 000 m^3, eller 1 400 000 t kalkstein, og at det da anbefales å gå inn med en stoll fra sjøen. Grunneierne ved Sandstad solgte kalkrettighetene i 1917 og rettighetene skifter eier flere ganger uten at drift blir i gangsatt før i 1933 når A/S Lønvik kalkfelter får konsesjon til å erhverve forekomsten. (Aas, 2021) . Neste vurdering var ved H. Bjørlykke i 1938 for /S Meraker Smelteverk, og en plan for diamantboring med 13 hull og samlet borelengde på 250 m ble lagt for å kunne fastsette en nøyaktig bestemmelse av mektighet og prøver av hele kalklaget. Etter en intensiv anleggsperiode kom Sandstadbruddet i drift fra 1941. I løpet av 1960-årene ble markedet for legering- og karbidproduksjonen stadig vanskeligere og driften ble stanset i 1969 og bedriften lagt ned i 1970. (Aas, 2021) Ny undersøkelser med detaljkartlegging ble utført av NGU i 1993-1994, og Norsk marmor A/S utførte kjerneboring i 1995, men mektigheten var mindre enn antatt og kvaliteten dårligere enn forventet slik at det ikke ble mer drift.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Trønnes, Reidar G. , 1993

	Struktur, mineralogi og kjemi av kalkspat-marmor på Ytterøya, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.146;19 sider

Abstrakt:

Overflatekartlegging av marmorsonen som krysser den sørlige delen av Ytterøya i den indre delen av Trondheimsfjorden viser at marmoren er plateformet med en mektighet på 30-60 m og et fall på 20-30° mot nordøst. Det er allerede tatt ut henholdsvis 1 mill. tonn og 0.4 mill. tonn i bruddene ved Sandstad og Lønvik. Ved videre brytning av marmor, enten i et av de nedlagte bruddene eller mot sørøst fra forkastningsskrenten ved Sandstad, vil det bli nødvendig å bryte mengder gråberg i tillegg. Marmoren inneholder for det meste 54-55.5% CaO og har overveiende under 0.5% MgO. Kalkspaten er derfor undermettet med Mg, og fri dolomitt finnes ikke. Marmoren har relativt høyt Fe- og Al-innhold. De viktigste silikatmineralene er kvarts og en lys glimmer med høyt innhold av Si, Fe og Mg og med et høyt Fe/Mg-forhold. Pyritt er også et viktig spormineral. Den fyllitiske grønn- skiferen som omgir marmorkroppen inneholder også mye pyritt. Kombinasjonen begrenset mektighet, slakt fall, samt marginal og inhomogen kvalitet gjør forekomsten relativt lite attraktiv når det gjelder fremtidig drift. Beliggenheten av Sandstad-bruddet ca. 140 m.o.h. og med en meget bratt fjellside ned mot det tidligere utskipningsanlegget vil sette spesielle krav til transportløsningene.

Nannestad, F. , 1915

	Vurdering av brytbare mengder kalkstein ved Sandstad kalkfelt på Ytterøy, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6071;2 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder et anslag over brytbare mengder kalkstein ved drift over og under jord. Fra feltet til havnen er avstanden ca. 550 m. Kalk- steinen faller 5-10o mot nord, og feltet har en bredde i dagen på 100-150 m, og er ca. 500 m langt. Det går en forkastning gjennom feltet i fallretning, og her er kalken blottlagt og har en mektighet på 12-15 m. Dette området vil være gunstig for plassering av et dagbrudd. Med en bruddflate på 50000 m2 og en dybde på 5 m kan minst 700 000 tonn tas ut. Ved brytning under jord vil brytbare mengder kunne fordobles, dvs i alt ca. 2 mill. tonn kalkstein. Steinen kan fraktes med bremsebane ned til kaianlegget.

Bjørlykke, Harald , 1938

	Rapport om befaring av kalksteinsforekomsten i Sandstadlien, Ytterøen for A/S Meraker Smelteverk

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6024;1 sider

Abstrakt:

Formålet med befaringen var å få et bilde av forekomstens mektighet og beliggenhet. Sandstadforekomsten består av samme kalklag som danner fore- komsten ved Løvik, men er skilt fra denne av en forkastning. Geologiske observasjoner tyder på at kalklaget har en gjennomsnittlig mektighet på ca 30 m og, at det ligger som en sammenhengende skålformet plate som stryker i retning NV-SØ og faller 25-30o mot NØ. For å få en nøyaktig bestemmelse av mektighet og kvalitet er det fastlagt 13 steder for diamantboring.

Gautneb, Håvard , 1991

	Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Aas, Eyvind (2021) Kalk på Ytterøya. Historien of Lønvik og Sandstad kalkfelter. Stiftelsen Ytterøy Bygdeturn. ISBN 978-82.690614-3-7

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	9234A	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken Kommentar: Kalkstein øvre brudd Antall registrerte oksydanalyser = 1
	9234B	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken Kommentar: Punkt prøve øvrebrudd Antall registrerte oksydanalyser = 1
	9234C	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken Kommentar: Punkt prøve fra den sentrale del av øvre brudd Antall registrerte oksydanalyser = 1
	9234D	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken Kommentar: Punkt prøve nedre brudd Antall registrerte oksydanalyser = 1
	9234E	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken Kommentar: Nedre brudd vestvegg (samle prøve) Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5037 - 303 Sandstad

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
9234A	Fastfjell	0.50	0.25	0.02	0.15	0.01	0.26	54.83
9234B	Fastfjell	2.53	1.18	0.08	0.34	0.02	0.33	52.85
9234C	Fastfjell	0.36	0.18	0.01	0.19	0.01	0.24	55.11
9234D	Fastfjell	0.45	0.23	0.02	0.07	0.01	0.23	54.93
9234E	Fastfjell	0.97	0.42	0.03	0.21	0.01	0.25	54.42

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
9234A	0.10	0.09	0.01	56.00
9234B	0.19	0.32	0.01	58.00
9234C	0.14	0.06	0.01	56.00
9234D	0.10	0.07	0.01	56.00
9234E	0.19	0.12	0.01	57.00

---

Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse