English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5037 - 304 Lønvik
	(Objekt Id: 7744) (Sist oppdatert: 10.06.2022)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1995	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norsk marmor A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:	270 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :270 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger på sydsiden av Ytterøya, like opp for Lønvik, og er et ca. 150 m bredt brudd med blåhvit kalkstein. Hengbergarten er grønnskifer. Mektigheten på kalksteinsdraget er oppgitt til 20-25 m. I dag skjer det en liten produksjon av pukk fra forekomsten. Forekomsten er drevet på samme kalksteinsdraget som Sandstad (NT0038).

Historikk

I juni 1892 blir det skrevet kontrakt mellom grunneier og A. Grønbeck om rettighetene til uttak av kalksteinen. Allerede i februar 1893 blir de overdratt til Chr. Anker som bl.a. styrer Den Ankerske Marmorforretning. I 1893 og 1894 foregikk det noe prøvedrift (formodentlig etter blokkstein), men etter det blir bruddet liggende stille i mange år og grunneier får etter hvert tilbake rettighetene. Vogt (1897) beskriver marmoren i Lønvik som «hvid, dog oftest med et graaligt skjær, og dels lys blagraa» og sammenligner den førstnevnte med den hvite marmoren fra Carrara og den sistnevnte med marmor fra Bardiglio . «De forskjellige farver veksler dog saalvidt intimt, at det vil være vanskeligt at faa aldeles ensfarvede blokke; og da marmoren ogsaa er lidt kruset, vil dens karakter blive lidt i lighet med Fauske-antiquen.» Videre skriver Vogt at «Lige ved Lønvikstranden er marmoren undersøgt ved nogen prøveminering af en 12 m lang stoll». Først i 1913 fatter kalksteinen ny interesse, og i 1914 stiftes A/S Lønvik kalkfelter hvor Meraker Brug har aksjemajoriteten. Forarbeidene og anleggsarbeidet startet i 1916 og det blir anlagt taubane, kai og silo. Driften på kalken startet opp i 1918. Meraker Smelteverk overtok Meraker Brugs aksjer i 1929, og fra 1931 ble kalkstein ikke bare brukt av Meraker Smelteverk men også fraktet til Thamshavn og Orkla Metall. Kalken ble brukt til produksjon av karbid, ferrosilisium og i ulike legeringer. Lønvik ble drevet frem til 1949, men fortsatte i Sandstadbruddet frem til 1969. (Aas, 2021) Både Sandstad-feltet og Lønvik-feltet ble undersøkt og kartlagt i detalj av Trønnes (1993b). Bruddet ble liggende brakk frem til nye kreftere kjøpte opp rettighetene i 2013 og startet produksjon av knust kalk, men måtte gi opp etter noen år. Kalksteinen, m.m. ble bl.a. solgt som fyllmasser til veiprosjekter med mer. (Aas, 2021)

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Trønnes, Reidar G. , 1993

	Struktur, mineralogi og kjemi av kalkspat-marmor på Ytterøya, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.146;19 sider

Abstrakt:

Overflatekartlegging av marmorsonen som krysser den sørlige delen av Ytterøya i den indre delen av Trondheimsfjorden viser at marmoren er plateformet med en mektighet på 30-60 m og et fall på 20-30° mot nordøst. Det er allerede tatt ut henholdsvis 1 mill. tonn og 0.4 mill. tonn i bruddene ved Sandstad og Lønvik. Ved videre brytning av marmor, enten i et av de nedlagte bruddene eller mot sørøst fra forkastningsskrenten ved Sandstad, vil det bli nødvendig å bryte mengder gråberg i tillegg. Marmoren inneholder for det meste 54-55.5% CaO og har overveiende under 0.5% MgO. Kalkspaten er derfor undermettet med Mg, og fri dolomitt finnes ikke. Marmoren har relativt høyt Fe- og Al-innhold. De viktigste silikatmineralene er kvarts og en lys glimmer med høyt innhold av Si, Fe og Mg og med et høyt Fe/Mg-forhold. Pyritt er også et viktig spormineral. Den fyllitiske grønn- skiferen som omgir marmorkroppen inneholder også mye pyritt. Kombinasjonen begrenset mektighet, slakt fall, samt marginal og inhomogen kvalitet gjør forekomsten relativt lite attraktiv når det gjelder fremtidig drift. Beliggenheten av Sandstad-bruddet ca. 140 m.o.h. og med en meget bratt fjellside ned mot det tidligere utskipningsanlegget vil sette spesielle krav til transportløsningene.

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Aas, Eyvind (2021) Kalk på Ytterøya. Historien of Lønvik og Sandstad kalkfelter. Stiftelsen Ytterøy Bygdeturn. ISBN 978-82.690614-3-7

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse