English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5053 - 301 Straumen | |||||
(Objekt Id: 7745) (Sist oppdatert: 20.05.2022) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Inderøy (5053) |
Kart 1:50000: | Stiklestad (1722-4) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 613019 m. | Nord: | 7085292 m. |
Lengdegrad: | 11.3008900 | Breddegrad: | 63.8765220 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Jordforbedringsmiddel | 100 % | 15.10.1993 |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Sedimentær avsetning | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Forekomsten ligger ved Straumen. Den tilhører samme draget som Hylla. Det har vært uttak av blokkstein i forekomsten. Kalksteinen har en flattliggende foliasjon som defineres av hvite bånd i en ellers grå kalkstein. Området brukes i dag som industriområde, og mulighetene for ny drift er små. Denne forekomsten er ikke den samme som Hall. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Vogt, Johan H.L. , 1897 |
Norsk marmor |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |