(Sist oppdatert: 09.02.2023)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 5045 - 301 Geitfjellet | |||||
| (Objekt Id: 7747) (Sist oppdatert: 09.02.2023) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
| Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 366931 m. | Nord: | 7143299 m. |
| Lengdegrad: | 12.2403200 | Breddegrad: | 64.3894140 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Fyllstoff | 100 % | 13.12.1993 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1992 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Sedimentær avsetning | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Grovkornet (>3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | Seve dekke-kompleks | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Flogopitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Tremolitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Dolomitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Muskovitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Sammendrag |
| Marmoren i Geitfjellet-Bukkafjellet-området sørvest for Grong dekker et overflateareal på omtrent 1 km2. Det er en ren og grovkornet kalkspatmarmor, med kvarts, muskovitt, flogopitt og tremolitt som de viktigste spormineralene. Det reneste partiet synes å utgjøre et område på omtrent 400 m x 400 m i den sentrale delen av forekomsten. Trønnes kartla området i 1992 (Trønnes, 1993). Uregelmessige bergartsvariasjoner og en komplisert tektonikk reduserer mulighetene for å finne enkle og forutsigbare mønstre. 14 av Trønnes’ 29 prøver fra det sentrale området hadde >55% CaO, noe som tilsvarer 98% CaCO3 (kalkspat). Et karakteristisk trekk er at syreuløst rest er gjennomgående lavt, som indikerer at bergarten stort sett har lavt innhold av silikatmineraler, og den er i så henseende en ganske ren kalkspatmarmor. Innhold av svovel (S) og grafitt (TOC – Total Organic Carbon) er lavt. Innhold av karbonatbundet jern-mangan er viktig for karbonatets hvithet (jo lavere jo bedre). Dette varierer fra svært lavt (< 250 ppm) til nesten 2000 ppm Fe+Mn, men gjennomgående relativt høyt (<1000 ppm). Dette betyr at bergarten ikke vil være spesielt attraktiv for anvendelser hvor hvithet er et kvalitetskriterium. Trønnes (1993) konkluderer med at kontinuerlig prøvetaking i form av kjerneboring er nødvendig i videre undersøkelser av det området som er dekket av overflateprøvetaking. Likeså finnes et område lenger vest i marmorfeltet som også bør undersøkes med overflateprøvetaking og kjemisk analyse. Kjølle (1997) oppsummerer også tidligere undersøkelser med at forekomsten representerer en betydelig ressurs med god kvalitet, men at beliggenheten vil kunne by på utfordringer både med tanke på transport, annen arealbruk og natur- og miljø. |
| Fri tekst |
| H. G.: Forekomstene av kalkspat marmor i Geitfjellet-Bukkafjellet sørvest for Grong representerer en sammenfoldet avsetning som hører til Sevedekket. Marmoren er en ren og grovkornet kalkspatmamor med kvarts, muskovitt, flogopitt og tremolitt som de viktigste spormineralene. Kalken har et kalkspatinnhold på over 98%. Hvitheten er over 90 (R457). Forekomsten ligger imidlertid noen utilgjengelig ca. 4 km fra nærmeste veg. O. Ø.: Ikke besøkt forekomsten. I.L.: Tilhører et dekke med kaledonske skifre og vulkanitter (Seve) inne i Grongkuliminasjonen. Beliggenheten logistisk for drift er imidlertid ikke god. Befart 15.0.01: Transportert opp av bonde som bor nedenfor anleggsvei til NRK-mast. Kalkspattmarmoren som synes å være ren, hvit og grovkornet har et meget stort areal i utgående. Det er meget tykke soner med ren marmor. Det finnes også soner innenfor marmoren som har silikatbånd, hovedsaklig med muskovitt men også med tremolitt. Konklusjon: Det kan være aktuelt å teste brennbarhet, selv om den mest sannsynlig er dårlig mht. dette. På grunn av den lite gunstige beliggenheten er det aktuelt å se hvordan marmoren strekker seg nedover langs Namdalen. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Trønnes, Reidar G. , 1993 |
| Structure, mineralogy, chemistry and economic potential of calcitic marble in the Geitfjellet-Bukkafjellet area, Nord-Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.043;26 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomstene av kalkspatmarmor i Geitfjellet-Bukkafjellet-området sørvest for Grong i Nord-Trøndelag representerer en sammenfoldet avsetning som hører til bergarter i Svedekket. Marmoren er en ren og grovkornet kalkspatmarmor med kvarts, muskovitt, flagopitt og tremolitt som de viktigste spormineralene. 14 av 29 prøver fra et område på 400 m x 400 m har CaO-innhold over 55 vekt%. Dette tilsvarer 98 % CaCO3 (kalkspat). I de fleste prøvene er MgO-innholdet høyere enn summen av de andre oksydene (utenom MgO og CaO). Dette betyr at marmoren har en MgCa(CO3)2-komponent, men siden MgO-løseligheten i kalkspat ser ut til å være omkring 1 % (tilsvarer ca. 4.5 % dolomitt), er fri dolomitt tilstede i bare et fåtall av prøvene. Det totale karbonatinnholdet overstiger 99 % i mer enn to tredjedeler av prøvene og basert på målinger av 6 utvalgte prøver ser det ut til at hvithets-verdien (R457) overstiger 90 % i halvparten av prøvene. De reneste partiene av marmoren har FMX- og R457-verdier på henholdsvis 97 % og 95 %. Bergartsvariasjonene er uregelmessige, og den kompliserte tektonikken reduserer mulighetene for å finne enkle og forutsigbare mønstre. Kontinuerlig prøvetaking i form av kjerneboring er påkrevet i en eventuell videre undersøkelse av det området som er dekket ac overflateprøve-profilene. Et område lenger vest i det samme marmorfeltet på 1.5 x 0.5-1.2 km ser lovende ut, og bør undersøkes ved overflateprøvetaking og kjemisk analyse. |
| Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022 |
| Karbonater i Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus). |
| Kjølle, Idunn , 1997 |
| Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| GR-1a | Fastfjell |
|
|||
| Gr-1b | Fastfjell |
|
|||
| K-12 | Fastfjell |
|
|||
| K-14 | Fastfjell |
|
|||
| k-15 | Fastfjell |
|
|||
| K-27 | Fastfjell |
|
Navn på prøvepunkt: IL89 |
| (Objekt Id: 18315 301,00,01) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
| Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 367000 m. | Nord: | 7142900 m. |
| Lengdegrad: | 12.2420880 | Breddegrad: | 64.3858610 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Prøvepunkt for prøve innsamlet av Asbjørn Flaat |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
| IL89 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: IL89 |
| (Objekt Id: 18316 301,00,02) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
| Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 366800 m. | Nord: | 7142949 m. |
| Lengdegrad: | 12.2379020 | Breddegrad: | 64.3862310 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Prøvepunkt for prøve innsamlet av Asbjørn Flaat. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
| IL90 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: IL89 |
| (Objekt Id: 18317 301,00,03) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Grong (5045) |
| Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 365749 m. | Nord: | 7142800 m. |
| Lengdegrad: | 12.2162950 | Breddegrad: | 64.3844760 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Prøvepunkt for prøve innsamlet av Asbjørn Flaat. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
| IL91 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5045 - 301 Geitfjellet |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| IL89 | Håndstykke | 45.47% | 2.02% | 9.24% | 76.14% | 14.62% |
| IL90 | Håndstykke | 48.41% | 1.16% | 5.31% | 83.52% | 11.17% |
| IL91 | Håndstykke | 50.50% | .35% | 1.60% | 89.26% | 9.14% |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | As* |
| IL89 | Håndstykke | -2 | 5 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | 18 |
| IL90 | Håndstykke | -2 | 5 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | 15 |
| IL91 | Håndstykke | -2 | 3 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | 15 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* | Se* | Ga* | Ge* |
| IL89 | -10.0 | 10 | -1.00 | -5 | -10 | 8 | 3.10 | 1.60 | -1.00 |
| IL90 | -10.0 | -10 | -1.00 | -5 | -10 | 6 | 2.50 | 1.60 | -1.00 |
| IL91 | -10.0 | -10 | -1.00 | -5 | -10 | 7 | 3.10 | -1.00 | -1.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* |
| IL89 | -5 | -4 | -4.00 | -2.00 | -5 | 10.6 | 681.0 | 2.0 | 11 |
| IL90 | -5 | -4 | -4.00 | -2.00 | -5 | 6.5 | 430.0 | 1.6 | 4 |
| IL91 | -5 | -4 | -4.00 | -2.00 | -5 | 2.1 | 265.0 | -1.0 | -1 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Nb* | Ta* | Cs* | La* | Ce* | Nd* | Sm* | Yb* | Sc* |
| IL89 | -1.00 | -4.00 | -10.00 | -10.00 | -20.00 | -10.00 | -10.00 | 6.40 | -15.00 |
| IL90 | -1.00 | -4.00 | 10.00 | -10.00 | -20.00 | -10.00 | -10.00 | -5.00 | -15.00 |
| IL91 | -1.00 | -4.00 | -10.00 | -10.00 | -20.00 | -10.00 | -10.00 | -5.00 | -15.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Te* | Hf* | Hg* | Tl* | |||||
| IL89 | -10.00 | -5.00 | -4 | 8 | |||||
| IL90 | -10.00 | -5.00 | -4 | 6 | |||||
| IL91 | -10.00 | -5.00 | -4 | 8 |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | MgO | CaO | Na2O | K2O |
| IL89 | Håndstykke | 2.47 | 0.91 | 0.04 | 2.80 | 51.25 | -0.10 | 0.20 |
| IL90 | Håndstykke | 1.25 | 0.42 | 0.02 | 1.47 | 53.42 | -0.10 | 0.10 |
| IL91 | Håndstykke | 0.26 | 0.02 | 0.00 | 0.42 | 55.75 | -0.10 | 0.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | P2O5 | Sum | |||||||
| IL89 | -0.01 | 58.00 | |||||||
| IL90 | -0.01 | 57.00 | |||||||
| IL91 | 0.02 | 56.00 |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |