English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5006 - 303 Følling
	(Objekt Id: 7759) (Sist oppdatert: 22.03.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk	100 %	15.02.1996

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Størendekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Snåsavanngruppen

Formasjon:

Snåsaformasjon

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Øvereng (1997) skriver «I dag er det drift på kalkspatmarmor ved Lømsen (navnet på innsjøen like ved). Marmorkvaliteten i bruddområdet er representativ for store områder i formasjonen. Marmoren er middels- til finkornet og grå av farge. Innholdet av forurensninger er varierende, men jevnt over noe høyt. De mest fremtredende forurensningene er ulike typer silikater. Den grå fargen skyldes i hoved sak et visst innhold av organisk materiale.» I bruddet ved Følling (skrevet som «Føling» hos Kjølle (1997)) produseres pukk og jordbrukskalk. «Kalksteinen er middelskornet, mørk gråblå og har en lagdels/båndet og småfoldet struktur med slirer og bånd av hvit kalkspat og mørkere uren kalkstein/skifer. Det er først og fremst grafitt som gir kalksteinen den mørke farven.» (Kjølle, 1997) Reanalyserte prøver fra Følling (Trønnes, 1994), samt nyere prøver fra vegskjæringer mot øst, viser middels høye verdier av karbonatbundet jern og mangan (Raaness & Korneliussen, 2022). Disse kalksteinene har ikke potensiale for bruk som hvitt fyllstoff.

Fri tekst

Forekomsten ligger like ved E6, på østsiden av Lømsenvannet. Bruddet er i dag ca. 80 x 100 m og er drevet på en mørk grå kalkstein med enkelte slirer av skifer. Kalksteinsdraget er det samme som opptrer langs sør- og østsiden av Snåsavannet. Forekomsten har vært drevet i flere perioder og i dag 2016 er den i drift for produksjon av pukk og jordbrukskalk. Det er også vurdert prøveuttak av blokk for ny produksjon av "Blå Olav" marmor.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gautneb, Håvard , 1991

	Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.

Trønnes, R.G. , 1994

	Marmorforekomster i Midt-Norge: Geologi, isotopgeokjemi og industri- mineralpotensiale

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.042;53 sider

Abstrakt:

Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Øvereng, Odd , 1997

	Befaring av utvalgte kalkspatmarmorlokaliteter i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.037;32 sider

Abstrakt:

De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag. En reke lokali- teter innenfor dette fylket er befart. De lokalitetene som er omtalt i rapporten representerer et utvalg av de ulike kalkspatmarmorkvalitetene som opptrer i Namdalen og Snåsa. Av de mange kalkspatmarmorlokalitetene som ble befart er det bare en som er vurdert til å være såvidt interessant at prøvematerialet er sendt til Hustad- marmor A/S i Elnesvågen for testing. Lokaliteten ligger i Masterdalen og til- hører et lengre kalkspatmarmor-drag i området nord for Salsbruket. Kvalitetene på kalkspatmarmoren i denne sonen gjør at en har anbefalt en geologisk kart- legging av sonen fra Masterdalen i retning Salsbruket.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0061i-1	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Representativ prøve fra bruddveggen, Mørk grå kalk, med litt lysglimmer

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse