Norsk versjon
THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
Occurence 5006 - 305 Lein
(Object Id: 7761)
(Last updated: 24.03.2023)
Location
County: Trøndelag Municipality: Steinkjer (5006)
Map 1:50000: Stiklestad (1722-4) Map 1:250000: Trondheim
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 618919 m. North: 7095792 m.
Longitude: 11.4290150 Latitude: 63.9687080
Show on map
Resource
Resource Type: Carbonates Resource Subtype: Limestone

Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: Yes , (Confirmed 20.feb.2001 by Havard Gautneb)

Resources and production
Activity: Mining Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production: 0 thousand tons


Products
Element/product Crude ore grade or quality Reg. date
Construction material ??? % 15.02.1996

Mineralization
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Sedimentary deposit Form: Layer
Main texture: Banded Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)
Main grain size: Medium grained (1-3 mm)
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Mineral Amount
Calcite Major mineral (>10%)
Plagioclase Subordinate mineral (1-10%)
Quartz Accessory mineral (<1%)

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Host rock Mineral banding Strike/Dip :160 / 32 Post-mineralisation ;...Effect :None

Information(s) in free text format
Abstract
De grovkrystallinske, hvite-blågrå stripete kalkspatmarmorene ved Frøset og Lein har vært kjent lenge. Vogt (1897) beskriver dem som «en middels grovkrystallinsk, hvid blaagraa-stribet plademarmor, som er udmærket smuk, og som i ældre dage (12te eller 13de aarh i nogen udstrækning blev benyttet ved opførelsen av Trondhjems domkirke, bl.a. til plade-pillarer i vestskibet, til gulvfliser i høikoret, til de gamle smaa-altere og til baade udvendige og indvendige søiler». Øvereng og Lund (1984) beskriver begge forekomstene som ubetydelige. Bruddet ved Frøset er ikke lenger tilgjengelig etter en tidligere utvidelse av E6. Ved Lein finnes det både rester av et nyere brudd og brudd med spor fra uttak i middelalder. Sistnevnte er fredet og følgelig ikke prøvetatt. Det karbonatbundne jern- og manganinnholdet er >1000 ppm. (Raaness & Korneliussen, 2022)
Free text
Forekomsten ligger i Sparbu, syd for Steinkjer. Den ligger noen hundre meter opp en skogsbilvei fra Lein gård. Marmoren er av samme type som ved Frøset, og bruddet er 5 x 15 m. Det har vært uttak av hvit marmor brukt i Nidarosdomen som platepillarer i vestskipet og gulvfliser i høykoret. Marmoren er endel oppblandet med skifer og har en mektighet på ca. 20 m. Forekomsten er idag fullstendig overgrodd.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022
Karbonater i Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages
Abstract:
Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984
Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 pages
Abstract:
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0.

The fact sheet was created on 19.04.2024
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway