English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5049 - 302 Dalavatnet
	(Objekt Id: 7765) (Sist oppdatert: 09.02.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk	100	14.08.2003

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Grunnfjell
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Diopsid	Aksessorisk mineral (<1%)
	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :114 / 55	Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Marmoren slik den framgår av det geologiske kartet, inneholder soner og partier med glimmerskifer(/glimmergneis). Øvereng (1989) omtaler marmordraget som bygget opp av marmorlinser av ulik størrelse atskilt av partier av gneis (/glimmerskifer). Og, som også påpekt av Øvereng, er marmoren benket, blek grå til hvit av farge, og grovkornet. Strøket varierer noe, men er gjennomgående 300° NV/SØ, med varierende (stort sett steilt) fall mot SV. Marmoren er gjennomgående uren. Basert på 7 prøver oppgir Øvereng (1989) at syreuløst rest varierer fra 2,25 % (ganske ren marmor) til 42 % (svært uren marmor), med gjennomsnitt 18,5 % (uren marmor). Tilsvarende er gjennomsnittlig innhold av karbonatbundet (syreløselig) CaO 41,98 % og MgO 1,85%. De mest vanlige silikatmineraler er muskovitt, kvarts og feltspat. Innholdet av pyritt varierer, men er i hovedsak lavt, godt under 1 %. Dalavatnet er tidligere befart av Poulsen (1948) (via Kjølle (1997)), Graff (1965), Øvereng (1989) og Trønnes (1994). Nye samleprøver (Raaness & Korneliussen, 2022) og reanalyserte prøver fra Trønnes (1994) viser at innhold av syreløselig (karbonatbundet) jern og mangan (se Figur 19) er svært høyt (i størrelsesorden 1000-3000 ppm Fe+Mn), og bergarten er av den grunn uegnet for anvendelser hvor høy hvithet er et kvalitetskriterium. Én av prøvene (RT_JØ-1) er dolomitt (18,57 % karbonatbundet MgO), en annen prøve (K501B.19) har forholdsvis høyt MgO-innhold, mens de øvrige prøvene har lavt MgO-innhold. Syreuløst rest er variabelt, fra relativt lavt (under 10 %) til høyt (over 10 %). Dette analyseresultatet bekrefter inntrykket fra felt og det som opplyses av Øvereng (1989), at forekomsten er inhomogen og er gjennomgående uren, dvs. har høyt innhold av silikatmineraler. Kjølle (1997) oppsummerer at marmoren fra Dalavatnet har en kvalitet som skulle være godt egnet som jordbrukskalk, og estimerer grovt en brytbar tonnasje på 100 000 tonn i fjellryggen på nordsiden av riksveien.

Fri tekst

Forekomsten ligger vest for Dalavatnet. Kalken opptrer i mer eller mindre sammenhengende linser. "Brytbar" tonnasje er anslått til ca. 200 000 t. Det er lokalisert partier som kan være egnet til en begrenset bruddaktivitet. Mengden av forurensninger er stedvis meget høy. De mest framtredende forurensningene er glimmer, kvarts, feltspat og kis. Analyser viser en spredning i CaCO3-innholdet fra 48.60% til 85.26 vekt - %. Jordbrukskalk kan være en mulig anvendelse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Uren, båndet kalkspatmarmor" Foto nr. 2 viser "Harde silikatmineraler står opp på mørk vitret flate."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, O. , 1989

	Befaring av kalksteinsforekomst ved Dalavatnet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.088;7 sider

Abstrakt:

NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren 1987 et kalksteinsfelt inne ved Dalavatnet, Flatanger kommune. Hensikten var å lokalisere et område som kunne egne seg for uttak av jordbrukskalk for å dekke et eventuelt lokalt behov. Det utvalgte området ligger på vestsiden av Dalavatnet ved gården med samme navn. Her er lokalisert partier som vil være vel egnet for en begrenset brudd- aktivitet. Kalksteinen opptrer som linser i en gneis. Kalksteinen er utpreget benket, blek grå til hvit av farge og grovkornet. Tilblandingen av forurensninger er stedvis meget høy. De mest fremtredende forurensninger er glimmer, kvarts, feltspat og kis. Analyser av overflate- prøver viser en spredning i CaCO3-innhold på 48.60% til 85.26%.

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Trønnes, R.G. , 1994

	Marmorforekomster i Midt-Norge: Geologi, isotopgeokjemi og industri- mineralpotensiale

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.042;53 sider

Abstrakt:

Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma.

Graff, Per-Reidar , 1965

	Analyse av kalkstein fra Dalevannet i Flatanger, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5899;1 sider

	Abstrakt:
	Kalkstein fra Dalevannet i Flatanger, er analysert og viser følgende res- ultat; MgO 0.80% CaO 46.56% Uløst 15.48%

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Poulsen, Arth.O. , 1948

	Kalksteinsfeltene ved Dalbotn Nordflatanger

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5067;4 s. sider

	Abstrakt:
	Befaring av kalksteinsfeltene den 14. september 1948

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0069i-1	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Urein kalkstein, tatt like ved broen over Dalevannet

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse