English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5047 - 301 Fosslandsæter
	(Objekt Id: 7769) (Sist oppdatert: 22.03.2023)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Skjøtingendekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger ved Fosslandsseter under Veglofjellet, ca. 4 km fra Fossland. Forekomsten omfatter et ca. 7 m mektig lag av kalkspatmarmor, med utstrekning på 300-350 m. Marmoren er hvit til blek grå av farge og varierer fra fin- til grovkrystallinsk. I marmoren opptrer mørke årer anriket på grafitt og tynne lag av skifer. Forekomsten er vurdert med tanke på uttak av blokkstein. Da marmordraget er splittet opp av flere glimmerskiferhorisonter og har en betydelig oppsprekking, vil blokksteinsproduksjon bli vanskelig.

Historikk

Marmoren ved Fosslandsæter er antatt å være kilden til marmoren som ble brukt for å bruke Ranem kirke, kan i så . I jubileumsboka Ranem kirke 800 år står det "Marmoren, både til sokkelen og til kvadrene i hjørner og bueganger fantes i bygda. Under den siste restaureringa ble det bruk for marmor til nye portaler og vinduer. Tradisjonen kjente til et marmorfelt ved Svarlisetran i Nordfjellet, og da en tok til å leite for alvor, kom det gamle bruddet for en dag - nedgrodd som det hadde vært av kvist og kvas. Det ble tatt prøver av dette marmoret, og det viste seg å være identisk med det som var brukt under bygginga for 800 år sida. Dessuten fantes det marmorfliser i kirkegårdsgrunnen som også viste samme konsistens." (Groven & Gustad, 1987 s 25) Amund Helland beskriver derimot i 1909 at det finnes ingen steinbrudd i Overhalla amt. Marmor eller kalkstein forekommer, men brytes ikke. Likevel sies det at blokkstein fra denne forekomsten ble brukt under byggingen av Ranem (gamle) kirke og ved senere restaurering av denne. I det gamle bruddområdet er mektigheten anslått til 8-10 m. (Øvereng, 1989) Etter bergmester Ross' anvisning (1961) er forekomstene røsket et par steder, og noe marmor er skutt ut. (Gvein, 1964) Det er fortsatt mulig å se rester etter denne aktiviteten (2021).

Beliggenhet

Registreringspunktet er flyttet fra EU89 UTM sone 32N 638670 7160092 (opprinnelig digitalisert på lysbord fra papirkopi med dårlig oppløsning) til 638662 7160234 etter befaring og prøvetaking 13. sept. 2021. Kalkdraget ligger langs et delvis tørrlagt elveleie, Seterbekken, som også utgjør kalkdragets nordlige avgrensning (Øvereng, 1989)

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Prøvebrudd fra 60-tallet" Foto nr. 2 viser "Rillekarren"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ross, H. N. , 1961

	Rapport fra befaring av marmorforekomst ved Fosslandsæter, Over- halla, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5905;2 sider

Abstrakt:

Det fører en bra gårdsvei fram til forekomsten. Bergartens strøk er tilnærmet NØ-SV med fall ca. 40-50 gr. mot NV. Sideberg- arten er en klorittførende skifer. Forekomstens bredde er sannsynligvis 5-6 m. Det vites ikke om det finnes flere marmorlag i nærheten. Marmoren er meget hvit, med kornstørrelse på 3-5 mm. Den virker massiv, men en viss oppsprekking er tilstede. P.g.a. karstdannelse var det mulig å krype inn i marmorlaget. Av taket i tunnelen kunne sees at det stedvis opptrer små striper av forurensning i marmoren. De er derimot ikke av slik størrelse at de vil hindre noen drift, og antas ikke å forringe et eventuelt produkt i noen vesentlig grad. Analyser av marmoren viser at den er meget ren. Mot øst skifter marmoren kvalitet og blir mer gråblå og har en tettere struktur. Marmoren kan følges ca. 300 m etter strøket. Marmoren antas anvendelig som prydsten i hugget, slipt og polert tilstand. For å skaffe bedre rede på forekomsten foreslås at det gåes med røsker over forekomsten fra heng til ligg. Videre foreslås at det brytes ut 30-40 m3 nær seteren. Dette vil koste tilsammen ca. kr.2.000,-

Gvein, Øyvind , 1965

	Geologisk undersøkelse av marmor i Nord-Trøndelag fylke, 1964.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583 B;15 sider

Abstrakt:

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger. Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget kan det ikke anbefales drift på forekomsten. Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis) kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet. Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke.

Øvereng, Odd , 1989

	Befaring av marmorforekomst ved Foslandseter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.017;8 sider

Abstrakt:

Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt. Av andre forurensede mineraler kan nevnes; glimmer, kvarts, feltspat og kis. I det gamle bruddområdet er mektigheten anslått til 8 - 10 m. Marmordraget er splittet opp av flere glimmerskiferhorisonter. Dette sammen med den relativt sterke oppsprekningen gjør at en eventuell blokksteins- produksjon vil bli meget begrenset. Tilblandingen av forurensninger gjør at produksjonen av knust materiale fra denne forekomksten er stort sett begrenset til jordbruksformål. Beliggenhet og kvalitet gjør at en ikke vil anbefale at forkomsten settes i produksjon.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Groven, Gunnar & Gustad, Sverre (1987) Ranem kirke 800 år. Overhalla kommune. ISBN 82-991538-0-8 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308121?searchText=&page=0

Helland, A. (1909) Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 17 D. 2 : Nordre Trondhjems amt Byerne og herrederne Bind II, side 739. Aschehoug, Kristiania. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113001002?page=745

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse