(Sist oppdatert: 09.02.2023)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 5041 - 305 Tjennaråsen | |||||
| (Objekt Id: 7771) (Sist oppdatert: 09.02.2023) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Snåase (5041) |
| Kart 1:50000: | Grong (1823-4) | Kart 1:250000: | Grong |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 371831 m. | Nord: | 7136499 m. |
| Lengdegrad: | 12.3476860 | Breddegrad: | 64.3303340 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Sedimentær avsetning | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | Sjøtingen dekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Plagioklas | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Sammendrag |
| Kjennaråsen var kjent alt på 1800-tallet. Vogt (1897) omtaler den som «en vakker antique-marmor (lignende Fauske-antiquen), som man kan studere i et lidet bækkeleie lige ved gården Kjenneråsen; feltet er stort, men beliggenheden er ugunstig.» Gvein befarte og undersøkte i 1964 (Gvein, 1964) og 1965 (Gvein, 1965). Marmordraget er 600-700 m mektig. Middels til grovkornig, hvit med mørke bånd som ofte ligger i et flammet mønster. Eldre prøvedrift viser at det er vanskelig å få ut større blokker på grunn av oppsprekning. Bergarten inneholder også mange lyse stikk. (Gvein, 1964) Øvereng (1979) undersøkte mulighetene for uttak av kalkstein til jordbruksformål. Størst utbredelse ved gården Tjennaråsen, hvor den også gjennomskjæres av E6. Utpreget foliert, middels til grovkornet og blågrå av farge. Gjennomsnittsanalyser for et prøveprofil langs E6 gir ca 87% CaCO3. Området sør for gården gir inntrykk av å være det mest aktuelle området for uttak av kalkstein. Dette arbeidet er også oppsummert hos Kjølle (1997). Et karakteristisk trekk ved marmoren i Kjennaråsen er høyt innhold av dolomitt og syreuløste mineraler. Karbonatbundet jern og mangan varierer også, men er i snitt noe høyt om man sammenligner den med forekomster som er i drift for GCC og som har høy hvithet i sluttproduktene. Innholdet av karbonatbundet jern+mangan varierer fraca 250 ppm (svært lavt) til 1400 ppm (høyt). |
| Fri tekst |
| Forekomsten ligger ved Kjennaråsen, Snåsaheia, hvor E6 skjærer gjennom kalksteinsdraget. Kalksteinen er overveiende blek grå av farge. E6 gir en sammenhengende skjæring i forekomsten og gir et godt overblikk over de kvaliteter som opptrer. Kalkdraget grenser på begge sider mot glimmer- og grønnsteinsskifre. Grensen mot skiferen er gradvis med en alternering mellom kalkstein og skifer. Kalksteinen skulle egne seg godt som jordbrukskalk. Kalksteinen har følgende gjennomsnittelige sammensetning: 87.19 % CaCO3, 3.23% SiO2, og 0.25% Fe2O3. Det har nylig (2004) vært vurdert å ta ut blokk for naturstein fra forekomsten. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten er litt ulikt navngitt i ulike rapporter, som Tjennaråsen, Kjennaråsen og Kinderåsen. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1980 |
| Tjennaråsen kalksteinsfelt, Snåsaheia, Nord-Trøndelag. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1726;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Etter anmodning fra Snåsa kommune har NGU undersøkt et kalksteinsfelt inne på Snåsaheia. Hensikten med undersøkelsene var å få belyst mulighetene for uttak av kalkstein til jordbruksformål. Kalksteinsdraget har sin største utbredelse ved gården Tjennaråsen, hvor det også gjennomskjæres av E6. Kalk- steinen er utpreget foliert, middels til grovkornet og blågrå av farge. Tilblandingen av "forurensende" komponenter er noe varierende. Gjennomsnitts- analyser for prøveprofilet langs E6 er ca. 87% CaCO3. Området syd for gården Tjennaråsen, ovenfor gamle E6, gir inntrykk av å være det mest aktuelle området for uttak av kalkstein. |
| Sverdrup, Thor L. , 1965 |
| Angående dybdeundersøkelser ved Kinderåsen, Snåsa, Nord-Trøndelag. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5840;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten presenterer et kart etter utførte dybdeundersøkelser ved Kinder- åsen, Snåsa i Nord-Trøndelag. Kartet viser dybdevariasjoner av jordlaget over kalk-marmorsonen i området. Dybden kan variere mer enn det kartet gir uttrykk for p.g.a. lokale huller i kalken og eventuelle løsblokker, men store variasjoner burde en ikke ha. |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Gvein, Øyvind , 1966 |
| Geologisk undersøkelse av kalkstein, Nord-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.672 B;14 sider |
| Abstrakt: | |
| Anmodning om kalksteinsundersøkelser er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Periskop er tatt i bruk for undersøkelse av geologi i korte borhull. Snåsa: Det er foretatt endel undersøkelser i det store kalksteinsfeltet på sydøst- og østsiden av Snåsavannet. Kalkfeltet strekker seg fra Ålnestangen og øst til Agle. Det er vesentlig blå, finkornet kalkstein i området. De fleste befarte områder er uegnet til drift på grunn av stikk, oppsprekk- inger og ugunstig lagstilling. Bruddet ved Bostad: Driften er foreløpig innstilt. Det er "rene" partier, og det burde være en mulighet for gjenopptakelse av driften. Tretlien i Skogn: Feltet sydøst for Tretlien er befart for å få prøve av kalksteinen. Denne er pent lys grå med sorte striper. Foreløpig kan det ikke gis noen uttalelser om feltet, men det vil bli undersøkt seinere. Storvann: Kalksteinen er meget uren og neppe anvendelig. |
| Gvein, Øyvind , 1965 |
| Geologisk undersøkelse av marmor i Nord-Trøndelag fylke, 1964. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583 B;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger. Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget kan det ikke anbefales drift på forekomsten. Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis) kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet. Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke. |
| Kjølle, Idunn , 1997 |
| Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker. |
| Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022 |
| Karbonater i Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| Max | Fastfjell |
|
|||||
| Min | Fastfjell |
|
|||||
| Snitt | Fastfjell |
|
|||||
| 10-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 11-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 12-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 13-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 14-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 15-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 16-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 17-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 1-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 18-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 22-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 25-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 2-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 29-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 31-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 34-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 3-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 38-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 45-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 4-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 48-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 5-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 58-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 62-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 6-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 7-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 8-79 | Fastfjell |
|
|||||
| 9-79 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5041 - 305 Tjennaråsen |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| Max | Fastfjell | 53.23% | 2.40% | 10.98% | 89.05% | -.02% |
| Min | Fastfjell | 45.17% | .61% | 2.79% | 79.10% | 18.11% |
| Snitt | Fastfjell | 49.92% | 1.19% | 5.44% | 86.14% | 8.42% |
| 10-79 | Fastfjell | 48.60% | 1.32% | 6.04% | 83.46% | 10.50% |
| 11-79 | Fastfjell | 51.08% | 1.01% | 4.62% | 88.66% | 6.72% |
| 12-79 | Fastfjell | 47.32% | 1.45% | 6.63% | 80.86% | 12.51% |
| 13-79 | Fastfjell | 45.17% | 1.04% | 4.76% | 78.04% | 17.21% |
| 14-79 | Fastfjell | 48.93% | 1.31% | 5.99% | 84.08% | 9.93% |
| 15-79 | Fastfjell | 48.93% | 2.40% | 10.98% | 81.37% | 7.65% |
| 16-79 | Fastfjell | 51.35% | .95% | 4.35% | 89.29% | 6.37% |
| 17-79 | Fastfjell | 51.62% | .91% | 4.16% | 89.87% | 5.97% |
| 1-79 | Fastfjell | 52.96% | 1.26% | 5.76% | 91.39% | 2.84% |
| 18-79 | Fastfjell | 51.08% | .91% | 4.16% | 88.91% | 6.93% |
| 22-79 | Fastfjell | 45.97% | 1.36% | 6.22% | 78.67% | 15.11% |
| 25-79 | Fastfjell | 50.00% | 1.27% | 5.81% | 86.09% | 8.11% |
| 2-79 | Fastfjell | 51.35% | 1.08% | 4.94% | 88.97% | 6.09% |
| 29-79 | Fastfjell | 51.08% | .61% | 2.79% | 89.65% | 7.56% |
| 31-79 | Fastfjell | 53.23% | .68% | 3.11% | 93.32% | 3.57% |
| 34-79 | Fastfjell | 50.81% | 1.00% | 4.57% | 88.20% | 7.22% |
| 3-79 | Fastfjell | 52.69% | .81% | 3.70% | 92.03% | 4.27% |
| 38-79 | Fastfjell | 50.54% | .99% | 4.53% | 87.74% | 7.73% |
| 45-79 | Fastfjell | 52.16% | 1.36% | 6.22% | 89.72% | 4.06% |
| 4-79 | Fastfjell | 49.20% | 1.26% | 5.76% | 84.68% | 9.55% |
| 48-79 | Fastfjell | 51.35% | 1.02% | 4.67% | 89.12% | 6.22% |
| 5-79 | Fastfjell | 49.20% | 1.27% | 5.81% | 84.66% | 9.53% |
| 58-79 | Fastfjell | 50.27% | 1.30% | 5.95% | 86.49% | 7.56% |
| 62-79 | Fastfjell | 48.12% | 1.20% | 5.49% | 82.90% | 11.61% |
| 6-79 | Fastfjell | 51.31% | 1.23% | 5.63% | 88.52% | 5.85% |
| 8-79 | Fastfjell | 45.70% | 1.01% | 4.62% | 79.06% | 16.32% |
| 9-79 | Fastfjell | 49.20% | 1.39% | 6.36% | 84.36% | 9.28% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| Max | Fastfjell | 9.24 | 2.82 | 0.18 | 1.21 | 0.00 | 3.10 | 54.50 |
| Min | Fastfjell | 0.92 | 0.17 | 0.01 | 0.14 | 0.00 | 0.70 | 46.40 |
| Snitt | Fastfjell | 3.54 | 0.95 | 0.05 | 0.44 | 0.00 | 1.75 | 50.99 |
| 10-79 | Fastfjell | 4.38 | 1.43 | 0.10 | 0.48 | 0.00 | 1.90 | 50.10 |
| 11-79 | Fastfjell | 2.50 | 0.81 | 0.05 | 0.38 | 0.00 | 1.30 | 52.30 |
| 12-79 | Fastfjell | 4.28 | 2.00 | 0.17 | 1.06 | 0.00 | 2.40 | 48.20 |
| 13-79 | Fastfjell | 9.24 | 2.82 | 0.05 | 0.95 | 0.00 | 1.90 | 46.50 |
| 14-79 | Fastfjell | 3.90 | 0.79 | 0.03 | 0.42 | 0.00 | 2.90 | 49.90 |
| 15-79 | Fastfjell | 1.02 | 0.50 | 0.02 | 0.64 | 0.00 | 3.10 | 51.00 |
| 16-79 | Fastfjell | 2.57 | 0.35 | 0.02 | 0.22 | 0.00 | 1.40 | 52.70 |
| 17-79 | Fastfjell | 2.96 | 0.39 | 0.13 | 0.17 | 0.00 | 2.50 | 52.70 |
| 1-79 | Fastfjell | 1.78 | 0.63 | 0.03 | 0.31 | 0.00 | 1.70 | 53.00 |
| 18-79 | Fastfjell | 7.19 | 2.11 | 0.02 | 0.90 | 0.00 | 1.20 | 47.10 |
| 22-79 | Fastfjell | 3.95 | 0.38 | 0.02 | 0.23 | 0.00 | 1.80 | 52.00 |
| 25-79 | Fastfjell | 4.37 | 0.31 | 0.01 | 0.26 | 0.00 | 1.80 | 50.40 |
| 2-79 | Fastfjell | 1.70 | 0.65 | 0.03 | 0.35 | 0.00 | 1.80 | 52.10 |
| 29-79 | Fastfjell | 5.37 | 0.17 | 0.01 | 0.14 | 0.00 | 0.70 | 52.40 |
| 31-79 | Fastfjell | 1.24 | 0.21 | 0.04 | 0.14 | 0.00 | 0.80 | 54.50 |
| 34-79 | Fastfjell | 2.86 | 0.73 | 0.02 | 0.33 | 0.00 | 1.50 | 48.30 |
| 3-79 | Fastfjell | 1.35 | 0.32 | 0.02 | 0.22 | 0.00 | 0.90 | 54.10 |
| 38-79 | Fastfjell | 4.26 | 0.37 | 0.02 | 0.22 | 0.00 | 1.70 | 51.50 |
| 45-79 | Fastfjell | 0.92 | 0.27 | 0.02 | 0.17 | 0.00 | 1.70 | 53.30 |
| 4-79 | Fastfjell | 3.78 | 1.33 | 0.06 | 0.66 | 0.00 | 1.90 | 50.10 |
| 48-79 | Fastfjell | 1.91 | 0.61 | 0.03 | 0.26 | 0.00 | 1.60 | 53.00 |
| 5-79 | Fastfjell | 4.00 | 1.28 | 0.06 | 0.65 | 0.00 | 1.90 | 50.40 |
| 58-79 | Fastfjell | 2.45 | 0.76 | 0.04 | 0.34 | 0.00 | 1.90 | 51.90 |
| 62-79 | Fastfjell | 4.92 | 1.82 | 0.05 | 0.37 | 0.00 | 1.90 | 49.40 |
| 6-79 | Fastfjell | 1.39 | 0.62 | 0.03 | 0.25 | 0.00 | 1.70 | 53.40 |
| 8-79 | Fastfjell | 8.12 | 2.65 | 0.18 | 1.21 | 0.00 | 1.50 | 46.40 |
| 9-79 | Fastfjell | 3.25 | 1.43 | 0.06 | 0.60 | 0.00 | 1.90 | 50.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| Max | 1.40 | 0.65 | 0.30 | 73.00 | |||||
| Min | 0.10 | 0.01 | 0.00 | 48.00 | |||||
| Snitt | 0.29 | 0.20 | 0.06 | 58.00 | |||||
| 10-79 | 0.20 | 0.24 | 0.10 | 59.00 | |||||
| 11-79 | 0.10 | 0.14 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 12-79 | 0.30 | 0.47 | 0.20 | 59.00 | |||||
| 13-79 | 0.10 | 0.58 | 0.30 | 62.00 | |||||
| 14-79 | 0.10 | 0.21 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 15-79 | 0.30 | 0.10 | 0.01 | 57.00 | |||||
| 16-79 | 0.50 | 0.07 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 17-79 | 0.30 | 0.10 | 0.00 | 59.00 | |||||
| 1-79 | 0.60 | 0.12 | 0.10 | 58.00 | |||||
| 18-79 | 0.40 | 0.38 | 0.02 | 59.00 | |||||
| 22-79 | 1.20 | 0.03 | 0.02 | 60.00 | |||||
| 25-79 | 0.10 | 0.09 | 0.10 | 57.00 | |||||
| 2-79 | 0.10 | 0.21 | 0.10 | 57.00 | |||||
| 29-79 | 0.10 | 0.01 | 0.01 | 59.00 | |||||
| 31-79 | 0.10 | 0.01 | 0.01 | 57.00 | |||||
| 34-79 | 0.30 | 0.02 | 0.01 | 54.00 | |||||
| 3-79 | 0.10 | 0.04 | 0.02 | 57.00 | |||||
| 38-79 | 0.30 | 0.06 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 45-79 | 0.20 | 0.04 | 0.01 | 57.00 | |||||
| 4-79 | 0.10 | 0.28 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 48-79 | 0.20 | 0.12 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 5-79 | 0.30 | 0.26 | 0.01 | 59.00 | |||||
| 58-79 | 0.20 | 0.17 | 0.02 | 58.00 | |||||
| 62-79 | 0.10 | 0.32 | 0.01 | 59.00 | |||||
| 6-79 | 0.10 | 0.15 | 0.01 | 58.00 | |||||
| 8-79 | 1.40 | 0.65 | 0.20 | 62.00 | |||||
| 9-79 | 0.10 | 0.38 | 0.20 | 58.00 |
| Faktaarket ble generert 27.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |