Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Occurence 5006 - 306 Sunnan
	(Object Id: 7775) (Last updated: 22.03.2023)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Soil additives	100 %	15.10.1993

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Sedimentary deposit	Form:	Plate
	Main texture:	Banded	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:	Størendekket
	Igneous complex:

Group:

Beitstadgruppen

Formation:

Snåsaformasjonen

Mineralogy

	Mineral	Amount
	Calcite	Major mineral (>10%)

Information(s) in free text format

Abstract

Sunnan kalkbrudd produserte jordbrukskalk fra 1938 til 1972. Sunnen kalkmølle, eller «Kalkmølna» er omtalt av Gvein (1964) og Øvereng og Lund (1984). Kjølle (1997) beskriver bergarten i bruddet som en massiv, båndet kalkstein som ligner «Føling-kalken» i utseende, med tilsvarende farver, tekstur/struktur og mineralogi. Et ukjent antall analyser tyder på at kalkstenen er meget ren, med et CaCO3-innholdt på 97-98%. Det kartlagte enheten er også blottlagt og prøvetatt blant annet i vegskjæringer langs Dalsvegen nord for bruddet. Sammenlignes prøver fra bruddet og fra vegskjæringer kan man se at ulike deler av enheten har svært ulikt innhold av karbonatbundet jern og mangan (Raaness & Korneliusse, 2022). Den vestligste delen, ved vegskjæring mot Dalsvegen, har svært høye verdier (>6000 ppm Fe+Mn). De nyere prøvene fra det gamle bruddet viser et innhold som er langt nærmere de øvrige marmorprøvene tatt i nærheten (750-1200 ppm Fe+Mn). Prøven fra bruddet har gjennomgående grovere kalkspatkrystaller og færre forurensende mineraler enn prøven fra vegskjæringen vest for Sunnan. Både har et visst innhold av kvarts, men i forskjellig mengde. Prøven fra vegskjæringen inneholder også langt mer av glimmermineralet muskovitt.

Free text

Sunnan Kalksteinsbrudd ligger ca. 500 m vest for Sunnan jernbanestasjon. Bruddet er ca. 70 m langt og 50 m bredt, og var i drift fra 1938 til 1972. Kalksteinsfeltet oppgis å være ca. 800 m langt, med en mektighet på 40-50m. Forekomsten tilhører den mektige kalksteinsformasjonen som ligger på østsiden av Snåsavatnet. Kalksteinen er finkornet og blekgrå, massiv og ufoliert. Det synes som om det står igjen betydelige mengder kalkstein i feltet. Rettighetene til forekomsten ble sist ervervet av Otto Svendsen. Ny systematisk drift har imidlertid ikke blitt igangsatt.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Gvein, Øyvind , 1964

	Angående befaring av skifer og marmor i Snåsa, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5635;4 pages

Abstract:

I oppdrag for Snåsa Tiltaksnemnd ble det 14 august foretatt befaring av skiferfelt ved Pemyrslia og ved Mediås, og 4 september ble marmorbruddet ved Grana bru befart. Pemyrslia Den hvite skifer man har i området ligger som et lag og heller 25 g mot N. Dette er også omtrent helningen på lia nedenfor bruddet. Slipundersøkelser viser at den hvite skiferen er en kvarts-feltspatbergart med mindre mengder lys glimmer og finkrystallinsk svovelkis i jevn fordeling. Helletykkelsen er 2 cm eller mer. Urene spalteflater. Som følge av rustdannelsen kan det ikke anbefales en fortsatt drift i skiferbruddet i Pemyrslia. Mediås Om skiferen holder mål som salgsprodukt og spalter pent, bør en mindre skifer- drift kunne anlegges ved Mediås. Grana bru Bruddet ligger i den store marmorforekomsten på SØ-siden av Snåsavannet. Marmoren er finkornet til tett, mørk og mønstret ved blågrå og blåsorte, ujevne bånd. Bergarten synes ikke å føre rustdannende mineraler og tar lett polering. Oppsprekking medfører kileblokker. Videre opptrer lyse stikk som utvilsomt er kvalitetsforringende. Ved eventuell gjenopptakelse av driften bør en først renskyte for å klarlegge stikkenes utbredelse.

Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984

	Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 pages

Abstract:

Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0.

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 pages

Abstract:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages

Abstract:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

---

The fact sheet was created on 24.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway