English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5046 - 301 Løkrååsen
	(Objekt Id: 7776) (Sist oppdatert: 22.03.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk	100 %	16.06.1997

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Sevedekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Løkrååsen er i tidligere rapporter omtalt som Kongsmoen (Korneliussen, Raaness, & Gautneb, 2014) og Løkkrååsen (Kjølle, 1997). Marmoren i Løkrååsen er overveiende grovkornet og av hvit til blekgrå og grå farge. Fargevariasjonen skyldes i hovedsak et varierende grafittinnhold. Kalkspatmarmoren har en sammensetning på 54,5%-55,3% syreløselig CaO og ca 0,3-0,5% MgO, noe som tilsvarer 91,8%-94,3% kalkspat, 1,5-2% dolomitt og 4-6% ikke-karbonatmineraler. Foruten grafitt er disse primært glimmer (muskovitt og biotitt) og aksessoriske mengder av amfibol, pyroksen, kis, magnetitt, epidot, apatitt, zirkon og titanitt (Øvereng, 1991). Mengden karbonatbundet jern og mangan i prøvene som er tatt ved Løkrååsen-forekomsten er lav (Raaness & Korneliussen, 2022). Forekomsten ble definert som en ressurs tidlig på 1990-tallet og den ble detaljkartlagt og boret opp i 1991 (Øvereng, 1991), samt at det ble gjort omfattende analyser og oppredningsforsøk. Det ble i alt boret 954,3 m fordelt på 15 hull. Brytbare tonnasjer ble grovt beregnet til ca 14 millioner tonn. Ytterligere undersøkelser har kartlagt ressurser på over 50 millioner tonn. Norkalsitt AS har pr 2022 driftsrettighetene til forekomsten. Forekomsten kan være egnet til produksjon av fyllstoff (Kjølle, 1997) Det er mulig at Løkrååsen representerer et annet avsetningsmiljø enn kalkfeltene ved År (Kongsmoen kalkfelter). På det geologiske kartet (Nissen, A. L, 1991, Kongsmoen berggrunnsgeologisk kart 1824-4 M1:50000 foreløpig utgave, NGU) er de kartlagt som enheter i Seve-dekket, men ifølge Trønnes (1994b) er det mulig at Løkrååsen er avsatt under samme forhold som marmorene i Helgelandsdekket.

Fri tekst

Forekomsten ligger innerst i Foldenfjorden, Kongsmoen. Her finnes betydelige mengder kalkstein med gunstig beliggenhet ved sjøen. Kalksteinen er i partier sterkt oppblandet med glimmerskifer, og kvaliteten er ugjevn. Det arbeides for tiden med å planlegge drift på forekomsten. Det er firmaet Norkalsitt som i dag har driftsrettigheter til forekomsten per dato. Norkalsitt har boret opp forkomsten og kartlagt reserver på over 50 mill. tonn. Det planlegges drift på forekomsten ved at det bygges en tunnel inn fra dalsiden.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1991

	Kongsmoen kalksteinsfelt. Råstoffundersøkelser, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.199;196 sider

	Abstrakt:
	Undersøkelse av Løkkrååsen kalksteinsforekomst på Kongsmoen.

Øvereng, Odd , 1973

	Undersøkelse av Kongsmoen kalkfelter, Høylandet kommune, Nord- Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1170 A;11 sider

Abstrakt:

Hensikten med de utførte undersøkelsene var å få et inntrykk av kvalitet og kvantitet på de mange kalksteinsforekomstene innerst i Follafjorden ved Kongsmoen. Undersøkelsene bestod i en grov geologisk kartlegging med etter- følgende prøvetaking av kalksteinsforekomstene. Analyseresultatene sammen med feltobservasjonene viser at kalksteinen er av ujevn og (i gjennomsnitt) dårlig kvalitet. De vanligste forurensningsfeno- menene er innfoldete lag av glimmerskifer og årer og linser av kvarts og/ eller feltspat. Spor av kis er også vanlig innenfor området. Selv om beliggenheten er gunstig for de fleste forekomstene, er det bare forekomsten øst for Aar som er av slik størrelsesorden at den har interesse, men også her er kvaliteten for ujevn og dårlig til at den virker attraktiv.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse