English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5043 - 302 Kalkmo
	(Objekt Id: 7781) (Sist oppdatert: 06.02.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk	100 %	29.08.1995

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1995	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røyrvik kalk A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:	80 / 60	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Ved Hudningsvatnet (Huddingsvatnet) fortsetter det som trolig er den samme sonen som ved Krokvassdalen videre mot øst-nordøst gjennom Lybekkdalen og inn til Leipikvattnet i Sverige. Fra Hudningsvatnet mot grensen til Sverige blir sonen tykkere seg og mektigheten varierer i snitt med 100-200 m. (Trønnes, 1994) (Kjølle, 1997) Bruddet ved Kalkmo ble drevet av Røyrvik Kalk A/S. I 1996 ble det produsert singel, strøsand og jordbrukskalk til lokale formål (Kjølle, 1997) Denne sonen ble prøvetatt for å belyse kvalitetsvariasjoner i sonen fra Hudningsvatnet til Lybekkdalen (Leipikdalen) i 1993. Kalken har en sammensetning på 51-55 % syreløselig CaO og ca 1 % MgO, noe som tilsvarer 90-97 % kalkspat. Hvitheten ligger på rundt 90 % (R457), jf Trønnes (1994) Både nyere (Raaness & Korneliussen, 2022) og eldre reanalyserte prøver fra denne delen av draget viser lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan (<500 ppm Fe+Mn), stedvis også svært lavt innhold (<250 ppm Fe+Mn), se også Korneliussen, Raaness og Gautneb (2014)

Fri tekst

Forekomsten ligger på nordsiden av Huddingsvannet. Det drives på en grålig kalkstein. Bruddet er ca. 30 x 50 meter og firmaet Røyrvik Kalk A/S leverer jordbrukskalk til Røyrvik- og Lierneområdet. Kalken har en sammensetning på rundt 55 % syreløslig CaO og 1.3 % MgO. Dette tilsvarer et innhold på rundt 97 % kalkspat. Hvitheten ligger på rundt 90 % (R457).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddområdet" Foto nr. 2 viser "Nærbilde av bergarten" Foto nr. 3 viser "Bergarten sett i scanning elektronmiksoskop"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Trønnes, Reidar G. , 1994

	Kjemisk og mineralogisk variasjon langs marmorsonen fra Huddingsvatnet til Leipikdalen, Grongfeltet, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.008;37 sider

Abstrakt:

Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde. MgO-løseligheten i kalkspat er omtrent 1.5%, og fri dolomitt opptrer således bare i to prøver med henholdsvis 1.8 og 2.4% MgO. De fleste prøvene har under 0.5% MgO. Kvarts og muskovitt er helt dominerende som silikatmineraler, og nesten all CaO og MgO er derfor karbonatbundet. En viktig forurensing som vanskeliggjør utnyttelse av marmoren som råstoff til høyhvite fyllstoffprodukter er finfordelt organisk materiale eller grafitt.

Trønnes, R.G. , 1994

	Marmorforekomster i Midt-Norge: Geologi, isotopgeokjemi og industri- mineralpotensiale

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.042;53 sider

Abstrakt:

Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma.

Karlsen, T.A.; Kjølle, I.; Wanvik, J.E.; Øvereng, O.; Heldal, T. , 1999

	Ikke-metalliske mineralressurser i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.99.131;50 sider

	Abstrakt:
	Etter ønske fra Joma Næringspark har ikke-metalliske mineralske ressurser blitt undersøkt i Røyrvik kommune. Undersøkelsene omfatter naturstein, kalk, kvartsitt, talk og grafitt. De tre sistnevnte ressurstyper er av såpass lav kvalitet/kvantitet at videre undersøkelser ikke anbefales, mens det er anbefalt oppfølgende undersøkelser av enkelte objekter på naturstein og kalk.

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Korneliussen, A.; Raaness, A.; Gautneb, H. , 2014

	Chemical and mineralogical characterisation of carbonate deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.055;169 sider

Abstrakt:

Norway's carbonate mining is significant, with 11 calcite carbonate and 3 dolomite mines in production. A large portion of the production provides raw materials for a variety of domestic downstream industries; altogether a considerable value creation. The overall purpose of this report is to contribute to a process which may result in new industrial developments. Of particular focus has been the identification of calcite carbonate deposits with a potential for production of high-whiteness products.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse