English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5058 - 301 Storfjellet
	(Objekt Id: 7802) (Sist oppdatert: 23.03.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk		09.10.2001
	Fyllstoff		13.05.1993

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1988	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU O.M.Øvereng
	- 1994	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norsk Marmor
	- 1994	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Undre Hovingruppe

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Øvereng og Lund (1984) omtaler feltet som et kalksteinsdrag som kan følges mer eller mindre sammenhengende til Snåsa i nordøst. Foruten kalkspat er det bånd rike på kvarts. Øvereng gjorde en rekognoserende befaring i 1990 (Øvereng, 1990) med prøvetaking og beskriver kalksteinen som utpreget benket, hvor benkene er splittet opp av uregelmessige sjikt anriket på kvarts, glimmer og feltspat. Kalksteinen er middels til grovkornet med en farge som varierer fra hvit, lys rosa/orange, grå til grønn. Det grønnlige skjæret skyldes i hovedsak Cr-glimmer. CaCO3-innholdet varierer fra 83,59% til 98,8 %. Forekomsten ble boret opp i 1994 av Norsk Mineral AS, med totalt 256 m fordelt på 3 hull. På grunn av den langt mer varierende kvaliteten vist i de første borhullene enn ved overflate-undersøkelsene ble opprinnelig oppsatt borprogram redusert. Det ble likevel gjort et ressursestimat hvor total brytbar tonnasje ved dagsbruddsdrift er beregnet til 5,5 millioner tonn fordelt på kalksteinskvaliteter som kategoriseres som hvit med diffuse grå flammestrukturer (28%), hvit med røde bånd og slirer (28%) og går, uren (12%). (Øvereng, 1994) Kjølle (1997) oppsummerer potensialet for Storfjellet-forekomsten med at det «kan finnes kalksteinskvaliteter som, hvis de kan påvises i store nok mengder, er interessante for utnyttelse som råstoff til fremstilling av høyrene, hvite fyllstoff. På grunn av den kraftige overdekningen må det omfattende og kostbare undersøkelser til for å dokumentere brytbar tonnasje av de ønskede kvalitetene» Videre nevnes at beliggenheten langt fra havn er en ugunstig faktor. Prøven fra Storfjell som ble analyserte for karbonatbundet jern og mangan viser relativt høye nivåer. (Raaness & Korneliussen, 2022)

Fri tekst

Forekomsten ligger syd for Storfjellet og tilhører et kalksteinsdrag som kan følges mer eller mindre sammenhengende til Snåsavatnet i NØ til Stjørnfjorden i vest. Det undersøkte feltet ligger i et område hvor kalksteinsdraget har en betydelig lateral utbredelse. Kalksteinen er utpreget benket. De enkelte benkene er splittet opp av uregelmessige sjikt anriket på kvarts, glimmer og feltspat. Kjemiske analyser viser et CaCO3-innhold som varierer fra 83.59 % til 98.82 %. Det er målt hvitheter (FMY) på opptil 95.8 %. Råstoffundersøkelsene viser at renheten er noe varierende. Overdekningene er imidlertid så omfattende at det er umulig ved overflatekartlegging å skille ut de forskjellige kvalitetene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, O. , 1990

	Kalkstein, Storfjellet, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.039;15 sider

Abstrakt:

Nyere geologisk kartlegging i området ved Storfjellet, Åfjord kommune, har avdekket at det her finnes kalkstein av en slik kvalitet at den kan være interessant mtp. en eventuell utnyttelse. Undersøkelsene ble i hovedsak lagt opp for å få frem en røff oversikt over de kalksteinskvalitetene som finnes i Svartliåsen. På grunn av den kraftige overdekningen er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille ut de ulike kvalitetene. Kalksteinen er utpreget benket, hvor de enkelte benkene er splittet opp av uregelmessige skikt anriket på kvarts, glimmer og feltspat. Kalksteinen er middels til grovkornet med en farge som varierer fra hvit, lys rosa/orange, grå til grønn. Den grønne fargen skyldes i hovedsak Cr-glimmer. De kjemiske analysene viser et CaCo3-innhold som varierer fra 83.59% til 98.82%. Hvitheten (FMY) varierer fra 73.4% til 95.8%. Analysene viser at det i området finnes kalksteinskvaliteter som skulle være interessante mtp. fremstilling av høy-hvite/høy-rene kalksteinsprodukter (fyllstoffer). Området er imidlertid kraftig overdekket slik at det vil bli nødvendig med omfattende og kostbare undersøkelser for å dokumentere den brytbare tonnasje av de ønskede kvalitetene. "

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984

	Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 sider

Abstrakt:

Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0.

Thorkildsen, C.D. , 1971

	Notat angående kalkstein i Storfjell, Åfjord, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6281;1 sider

	Abstrakt:
	Det foreligger ingen rapporter i NGU's arkiver om denne forekomsten. Den er imidlertid avmerket på håndtegnet geologisk kart Steinkjer 1:100.000. Herr Brattgjerd ved Utbyggingsavdelingen, Sør-Trøndelag fylke er meddelt disse opplysninger. Han var interessert i en befaring våren 1972.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Storfjellet kalkstein, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag. NGU rapport 94.090

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	OM80-89	Fastfjell
	OM81-89	Fastfjell
	OM82-89	Fastfjell
	OM83-89	Fastfjell
	OM84.89	Fastfjell
	OM88-89	Fastfjell
	OM89-89	Fastfjell
	OM90-89	Fastfjell
	OM91-89	Fastfjell
	OM93-89	Fastfjell
	OM94-89	Fastfjell
	0M85-89	Fastfjell
	0M86-89	Fastfjell
	0M87-89	Fastfjell
	0M92-89	Fastfjell

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse