English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 1579 - 302 Langnes
	(Objekt Id: 7826) (Sist oppdatert: 03.06.2021)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk		29.01.2001
	Fyllstoff		29.01.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Langnes Marmorbrudd A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Kambrium
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Kambrium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Blåhø-Surnadekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Glimmer	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger i en karbonatformasjon som strekker seg fra Langevatnet i vest til Nåsvatnet i øst. Formasjonen består av større og mindre drag av amfibolitter og omdannete eklogitter og kalkspatmarmorer. Forekomstene på denne strekningen opptrer i mer eller mindre tydelige drag. De enkelte forekomstene kan beskrives som lokale utvidelser på disse dragene. I dag er det bruddaktiviteter på flere av disse utvidelsene. Bruddaktiviteten ved Langnes er på en av disse utvidelsene. Ved Langnes er det to utgående drag. Høyst sannsynlig har disse to lagene vært gjennom en foldning. Også her er kalkspatmarmordragene omgitt av omvandlet eklogitt. Det mektigste av disse to dragene går fra nordsiden av åsryggen ved Øvre Nåsforekomst nedover åssiden og ut i Nåsvatnet. Draget er tildels overdekket og skjæres av veien langs sydsiden av Nåsvatnet. Nede ved vannkanten stryker draget V 25 - 30° N, med fall 30 - 35 ° SV. På dette draget skjer det i dag uttak av kalkstein ved underjordsdrift. Kalkspatmarmoren er overveiende hvit/blek grå av farge og middelskornet. Den grå fargen skyldes et lite men varierende innhold av grafitt. Kalkspatmarmoren må karakteriseres som meget ren med lite inneslutninger av silikater. På 50-60 tallet hadde Norcem planer om å bygge en sementfabrikk ute på Visnes. I den forbindelse ble det utført en del geologiske arbeider med diamantboringer også i dette området. I dag går en vesentlig del av produksjonen til bruk som fyllstoff.

Historikk

Langnes Marmorbrudd kom i gang ved leveranser av bygningsstein til gjenoppbyggingen av Ålesund f.o.m. 1905. Fra 1913 begynte man å lage gravstøtter. I 1948 begynte Langnes å levere marmorkalk til celluloseproduksjonen hos Saugbrugsforeningen i Greåker ved Halden. Landbrukskalk fikk en økende betydning fra 1955, og i 1967 kom samarbeidet med Bergstøls Tekno-Service i Stavanger i gang, med en økende vekt på aggregater til fasader, og dette følges i dag videre sammen med OMYA.

Beliggenhet

Forekomsten ligger på sydsiden av Nåsvatnet ved veien over fra rv. 64 til rv. 663 i Fræna. Avstanden til tettstedet Eide er ca. 7 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Not spesified"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K.L. , 1967

	Norges kalksteins- og kvartsforekomster.

;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Hernes, Ivar , 1950

	Moldefeltets marmorforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 sider

Abstrakt:

Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3.

Bugge, Carl , 1905

	VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider

Abstrakt:

Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	MR0009.01	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken Kommentar: Prøve fra produsert kalk Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1579 - 302 Langnes

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
MR0009.01	Fastfjell	0.62	0.18	0.01	0.04	0.01	0.62	53.70

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
MR0009.01	0.16	0.03	0.01	55.00

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse