English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1579 - 303 Nås
(Objekt Id: 7827)
(Sist oppdatert: 03.06.2021)
Borkjerner: Nås

Lokalisering
Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Hustadvika (1579)
Kart 1:50000: Eide (1320-4) Kart 1:250000: Ålesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 416582 m. Nord: 6975152 m.
Lengdegrad: 7.3588090 Breddegrad: 62.8967800
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 17.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 29.01.2001
Fyllstoff 29.01.2001
Pigment 21.08.2003

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Regulær drift Selskap/Institusjon:Naas Kalksteinsbrudd A/S

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Blåhø-Surnadekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nås kalksteinbrudd er en av Norges store kalksteingruver. Vårt firma startet med å ta ut marmorblokker til gravstein. Fra 1938 ble det startet med uttak for celluloseindustrien i Drammensområdet. Etter at den første knuseren ble montert i 1958, begynte vi også å levere stein til Sverige. I 1968 begynte vi leveransen til Hustadkalk AS. Dette samarbeidet har nå vart i over 30 år. Geologi: Forekomsten ligger i en formasjon som strekker seg fra Langevatnet i vest til Nåsvatnet i øst. Formasjonen består av større og mindre drag av amfibolitter og omdannete eklogitter og kalkspatmarmor. Forekomstene på denne strekningen opptrer i mer eller mindre tydelige drag. De enkelte forekomstene kan beskrives som lokale utvidelser på disse dragene. Forekomstene i Nåslia er i overflaten atskilt av omvandlet eklogitt (amfibolitt) men tilhører høyst sannsynlig samme draget gjennom foldning. Kalkspatmarmoren er overveiende hvit/blek grå og grovkornet. I enkelte partier er kalkspatmarmoren meget grovkornet. På kontakten til den omkringliggende amfibolitten opptrer partier hvor marmoren er rødlig eller sitron gul. Kalkspatmarmoren må karakteriseres som meget ren med lite inneslutninger av silikater. Den grå fargen skyldes et lite men varierende innhold av grafitt. På 50-60 tallet hadde Norcem planer om å bygge en sementfabrikk ute på Visnes. I den forbindelse ble det utført en del geologiske arbeider med diamantboringer også i dette området.
Beliggenhet
Beliggenhet: Bruddene ligger oppe i Nåslia på nordsiden av Frænaeidet på veien mellom Molde og Eide (rv. 64). Forekomstene omtales som: Nedre - og Øvre Nås. Avstanden ned til rv. 64 er ca. 1 km. Avstanden inn til tettstedet Eide er ca. 5 km.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Hernes, Ivar , 1950
Moldefeltets marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 sider
Abstrakt:
Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3.

Hernes, Ivar , 1951
En undersøkelse av Moldehalvøyas eklogitforekomster og marmorforekomster.
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Øvereng, Odd; Gjelle, Svein , 2001
Kalksteinsundersøkelser ved Nås, Eide på Sunnmøre
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.105;11 sider
Abstrakt:
Fortrolig til januar 2004. På anmodning fraNils-Kåre Naas har NGU utført en geologisk kartlegging av kalk- steinspotentialet på eiendommene 157/8,28 og 33. Hensikten var å lokalisere partier med kalkstein. Rapporten konkluderer med at det er påvist bare ubetydelige mengder med kalk- stein på de aktuelle eiendommene. Den kalksteinen som er lokalisert er imidlertid av høyverdig kvalitet. Videre viser strukturmålingene i området ved Langnes, hvor kalkstein er påvist i dagen, at sannsynligheten er liten for at kalksteinssonen har en lateral utbredelse mot syd eller øst d.v.s. innover på eiendommen til N.-K. Naas. På grunn av overdekningen er det også stor usikkerhet i beliggenheten av kalk- sterinsgrensen mellom gruveinngangen og ned til Nåsvatnet. På eiendom 157/8 kan vi ikke se spor av kalkstein i dagen, og sannsynligheten for underjordiske forekomster er minimale. For å kunne bekrefte eller avkrefte en mulig utvidelse av kalksteinssonen innover på eiendomen til N.-K. Naas i området ved Langnes vil det være behov for boringer.

Bugge, Carl , 1905
VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider
Abstrakt:
Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
MR0010.01 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Prøve fra produsert kalk 9212
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1579 - 303 Nås

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
MR0010.01 Fastfjell 0.44 0.10 0.01 0.06 0.01 0.58 54.87
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
MR0010.01 0.10 0.02 0.01 56.00


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse