English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1508 - 301 Humla
(Objekt Id: 7847)
(Sist oppdatert: 27.06.2025)

Lokalisering
Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Ålesund (1508)
Kart 1:50000: Sykkylven (1219-4) Kart 1:250000: Ålesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 359730 m. Nord: 6926817 m.
Lengdegrad: 6.2815400 Breddegrad: 62.4460000
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Kalkstein % 15.10.2024

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1929 - 1951 Regulær drift Selskap/Institusjon:Musæus, Ålesund
1992 - 1992 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1994 - 1994 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Linse
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Vestre gneisregionen
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Sammendrag
Humla, og tidligere kjent som Humlen og Humblen i eldre litteratur, var i drift 1931-1951. Bugge (1946) kartla 5 soner med kalkspatmarmor, og hoveduttaket ble gjort poå de to nordligste sonene. Også den nest sørligste sonen ble ansett som "lovende". Gruverommene og området rundt er nå ikke tilgjengelig på grunn av annen bruk med inngjerding. En prøve er tatt i nærheten av et inngjerdet, vannfylt dagbrudd på ett av de sørligste sonene.
Fri tekst
Forekomsten sees nå som et nedlagt brudd på 40 x 15m som er delvis fylt med søppel. Ved begynnelsen av dette århundre var det stor underjordsdrift på denne forekomsten. Gruverommene brukes i dag som oljelager. Det har vært drevet på en grovkrystallinsk gulhvit kalkstein. Forekomsten er en flattliggende kalksteinslinse med amfibolitt som hengbergart. Kalksteinen er av varierende renhet og har stedvis mye silikater.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Borchgrevink, H.S. , 1946
Teknisk-økonomisk vurdering av kalksteinsforekomstene ved Humblen, Ålesund, Møre og Romsdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6174;25 sider
Abstrakt:
Etter oppdrag fra Den Norske Industribank, har A.Bugge, O.Larsen og H.S.Borch- grevink foretatt en befaring av Humblen kalksteinsgruve. Gruva ligger ca. 6 km NØ for Ålesund. Formålet med befaringen har vært å gi en teknisk-økonomisk vurdering av kalksteinsforekomsten med tanke på fremtidig kalksteinsproduksjon Vurderingen bygger på den vedlagte rapport A.Bugge som gir en oversikt over mulighetene for lønnsom drift ved øyas 5 forekomster. Av disse er kun I. og IV. av interesse. Ved nr. I; Humblengruva, ble drift opptatt i 1929 og det er tatt ut 230 000 tonn. Mulig brytbart kvantum er 100 000 tonn. Kvaliteten er god (98,5 % CaCO3) og beliggenheten i forhold til sjøen er utmerket. Nr.IV betraktes som lovende, men flere undersøkelser er nødvendig. Humblen Gruve eies av August Musæus. Bedriften er innrettet for produksjon av kalkstein til smelteindustrien og cellulosefabrikkene, brent kalk til bygningsindustrien og kalkmel til landbruket. En prøveordning med produksjon av prydstein er igangsatt. Rapporten betrakter kun ren kalksteinsproduksjon. Dette vil kreve 22 mann, fremtidsursiktene er gode. Det regnes med at gruven vil kunne avsette full produksjon til innenlandske smelteverk og cellulosefabrikker. Eieren ønsker et lån på minst kr. 120 000.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Heltzen, Anders M. , 1996
Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid.
;Norsk Bergverksmuseum;RAPPORT;Skrift; No.10;70 s. sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Åsgård, G. (1950) Rapport etter befaring 17.11 1950. BV 963.


Istad, S. (1933) Kart over Humblen Kalkgruber i Borgund Møre Fylke. Målestokk 1:500. August Musæus Aalesund. BVK 331.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
MR0030.01 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Prøve fra produsert kalk
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1508 - 301 Humla

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
MR0030.01 Fastfjell 2.03 0.82 0.05 0.33 0.01 0.50 53.40
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
MR0030.01 0.10 0.09 0.01 57.00


Faktaarket ble generert 15.07.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse