![]() |
English version | ||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1528 - 302 Lyshol | |||||
(Objekt Id: 7872) (Sist oppdatert: 27.06.2025) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Møre og Romsdal | Kommune: | Sykkylven (1528) |
Kart 1:50000: | Sykkylven (1219-4) | Kart 1:250000: | Ålesund |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 377860 m. | Nord: | 6921221 m. |
Lengdegrad: | 6.6364950 | Breddegrad: | 62.4022100 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 29.10.2020) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Kalkstein | % | 15.10.2024 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1880 - 1889 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Lokale | |
Produksjon av brent kalk. | |||
1912 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:H. Schmidt & O. B. Nilsen. | |
Sementproduksjon på Blindheim. Dabbet av fra 1920-tallet før den stoppet helt opp. Sist i 1930-årene var de ti en kort periode virksomhet. | |||
1946 - 1946 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:August Musæus |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Vestre gneisregionen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Bugge (1905) beskriver den som hvit og "i almindelighed middelkornig." Marmordraget kan følges fra Lyshol til Andestadvannet, en strekning på 3-400 m, men Kalkspatmarmor-drag ved Lyshol gård. Kalkbrudd drevet periodevis fra 1880-1946. Steinen ble kjørt ned til Blindheim der den ble brent i en kalkovn som nå er restaurert. (Heltzen 1996) |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Heltzen, Anders M. , 1996 |
Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid. |
;Norsk Bergverksmuseum;RAPPORT;Skrift; No.10;70 s. sider |
Bugge, Carl , 1905 |
VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character. |
Bøckman, K.L. , 1967 |
Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
Vogt, Johan H.L. , 1897 |
Norsk marmor |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Faktaarket ble generert 15.07.2025 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |