(Sist oppdatert: 27.06.2025)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Registrering 1508 - 303 Spjelkavik | |||||
| (Objekt Id: 7873) (Sist oppdatert: 27.06.2025) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Møre og Romsdal | Kommune: | Ålesund (1508) |
| Kart 1:50000: | Sykkylven (1219-4) | Kart 1:250000: | Ålesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 366066 m. | Nord: | 6928766 m. |
| Lengdegrad: | 6.4026610 | Breddegrad: | 62.4658120 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Kalkstein | % | 15.10.2024 |
Mineralisering |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Blåhø-Surnadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Surnadekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Sammendrag |
| Bugge (1905) beskriver flere paralelle lag med liten mektighet av en skifrig, krystallinsk kalkstein et kort stykke nord for Blindhem/Blindheim. Man kan "ølge kalkstenen fra Skoghoug (ved Spjelkavik, lige øst for hovedveien) østover et høidedrag minst et par km." Og videre "På Lillestøl ved Brusdalsvand 2 km ø.n.ø. for Spjelkavik stikke frem endel kalksten, og den ligger her tildels under vandet." (Bugge, 1905). |
| Fri tekst |
| Forekomsten ligger i dag i tettbygdstrøk og kan ikke kartlegges. |
| Beliggenhet |
| Registreringen ble forsøkt befart i 2023 uten at den ble gjenfunnet på de nevnte plassene. Koordinatene var da satt på baksiden av bassenget til vnnverket ved Årsetelva (UTM sone 33 57535Ø 6954962N), men uten å finne spor av kalkholdige bergarter - bare gneis. Basert på Bugges (1905) beskrivelse av beliggenheten ved Lillestøl og berggrunnskart (Bryhni, 1991 - Foreløpig berggrunnskart Sykkylven 1:50 000) flyttes punktet derfor dit. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Bugge, Carl , 1905 |
| VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character. |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Faktaarket ble generert 02.07.2025 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |