English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1134 - 302 Suldal | |||||
(Objekt Id: 8012) (Sist oppdatert: 22.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Rogaland | Kommune: | Suldal (1134) |
Kart 1:50000: | Suldalsvatnet (1314-2) | Kart 1:250000: | Sauda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 376418 m. | Nord: | 6605191 m. |
Lengdegrad: | 6.8126680 | Breddegrad: | 59.5667030 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Glimmermineraler | Ressursundertype: | Pegmatittisk muskovitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
I glimmerfeltet ved Mosvatnet i Bråtveitgrenda var det m.a. drift av tyskarane under siste krig. Det er store mengder glimmer att. Poulsen skriver at det ble tatt ut 100 tonn før krigen og 3 tonn under krigen, og beskrives som en av Sør-Norges beswte forekomster med en stor pegnmatitt med utmerket glimmer-kvalitet. (Poulsen 1967) |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Poulsen, A.O. , 1967 |
Glimmer i Norge. |
;Norges geologiske undersøkelse;AVHANDLING;Bergarkivet; No.BA 6278;136 sider |
Abstrakt: | |
Arbeidet med rapporten var en følge av den voldsomme ekspansjon vår glimmer- industri fikk under krigen. Rapporten har form av et manus med kommentarer i innledningen. Rapporten omhandler først generelle bemerkninger om glimmer når det gjelder fysiske og kjemiske egenskaper. De forskjellige typer glimmermineraler nevnes også. Det blir i tillegg nevnt endel kjente anvendelser av glimmer i indu- strien. Historikk og framtidsutsikter for glimmer blir kort berørt. Endelig tar rapporten for seg de viktigste "glimmerområdene" i Norge, Til slutt i rapporten omtales kort landets 361 kjente glimmerforekomster. |
Rapport fra rekognoseringstur i Røldal, Suldal, Vats og Skjold herreder i Rogaland |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5591;4 sider |
Abstrakt: | |
Reisen ble vesentlig foretatt for å undersøke et glimmerfelt ved Bråtveit i Suldal. Mulighet for glimmerdrift i nærheten er undersøkt. Forekomster nevnt i rapporten: Bråtveit, Roald Hamernut, NVV for Guldalsvatnet, rundt Røldalsvatnet, Thorsgruven i Vats, Krakanuten, Vats marmorfelt, Sørhus magnetikis, Åsen kobberforekomst. Ingen årstall på rapporten eller forfatter på rapporten, men fra før 1965. |
Gullachsen, B.C. , 1907 |
Report on the mica deposit at Braatveit [Bråtveit] on Lake Suldalsvand in Ryfylke, Norway |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5728;2 sider |
Hummel, H. , 1944 |
Suldal glimmerforekomst |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5589;3 sider |
Abstrakt: | |
Rapport til firma Preben L. Gjertsen A/S |
Bøe, Å.B. , 1951 |
Geologisk-økonomisk undersøkelse av Mosvatn glimmerfelt, Suldal i Rogaland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6208;8 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en geologisk-økonomisk vurdering av Suldal glimmerfelt. Pegmatitten har et overflateareal på ca. 20 000 m2, og det regnes med en samlet mengde på minst 100 000 tonn, hvorav 5-10 000 tonn antas å være glimmer. Det regnes med mulig uttak av store mengder med ca. 20 % glimmer. Mengde og kvalitet kan avgjøres ved prøvedrift. Det er satt frem forslag til en prøvedrift som tar sikte på a drive frem grubeskeidet glimmer for å klarlegge hva som kan finnes. Den mest rasjonelle måten å avbygge forekom- sten på ansees imidlertid å være produksjon av stykkefeltspat, skrapglimmer og trimmet glimmer. Driften vil lønne seg også bare på basis av feltspat og skrapglimmer. Aktuelle biprodukter er eventuelt trimmet glimmer, flotert feltspat og beryll. Under gunstige forhold, kan trimmet glimmer få større verdi enn hovedproduktene. På basis av 12 000 tomm rågods pr. år i 20 år, må det påvises 300 000 tonn pegmatitt i alt før drift kan igangsettes. Det bør derfor utføres kartlegging og diamantboring. Rapporten konkluderer med at dersom undersøkelsene er positive vil regulær gruvedrift kunne igang- settes med en kapitalinnsats på 1.32 mill kr. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |