English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 5601 - 014 Bannasgamvatn | |||||
(Objekt Id: 810) (Sist oppdatert: 06.12.2023) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
Kart 1:50000: | Sennalandet (1935-3) | Kart 1:250000: | Hammerfest |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 593054 m. | Nord: | 7778779 m. |
Lengdegrad: | 23.4499930 | Breddegrad: | 70.0989510 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Altenes grønnsteinsbeltet | |
Tektonisk complex: | Altenes window | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Aktinolitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Gabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Skjerpet er lokalisert til de nordøstligste deler av en større nordøst-sydvest orientert gabbrokropp som kan følges tvers over hele Alteneset. Gabbroen er intrudert i metaarkosisk sandstein tilhørende Russeluftformasjonen. Gabbroen er lokalt ved skjerpet svært kvartsrik, og er av Fareth blitt kartlagt som dioritt. Skjerpet er tidligere kort beskrevet av Krog & Fareth (1975) samt en mer utførlig beskrivelse og kartlegging av Nielsen & Pratt (1984). Mineraliseringen opptrer i en antatt flerfaset hydrotermal, nord sørlig orientert, kvarts/kalsitt gang med en utbredelse på ca. 30 x 10 meter. Kalsitten utgjør de sentrale deler av åren, mens kvarts definerer randsonene mot sidesteinen. Randsonenes mektighet er svært varierende. Den østlige kvartsrands mektighet varierer fra ca. 10cm til omlag 1 meter. Den vestlige kvartsrand er mektigere og oppnår er maksimal mektighet rundt 4 meter. Kvartsens lokalisering til åras randsoner sammen med opptreden av fragmenter av kvarts i kalsitten, indikerer at kvartsmineraliseringen er en eldre mineraliseringsfase enn kalsittmineraliseringen. Fragmenter av vertsbergart, gabbro, opptrer både kvarts og i kalsitt. Disse gabbrofragmentene er typisk omdannet til en lysere, mer kvarts-feltspatrik bergart. Tilsvarende omvandling av gabbro opptrer også i hydrotermalåras kontaktsone mot vertsbergarten. Ertsmineralene er hovedsakelig kobberkis og svolvelkis, men også hematitt og mindre mengder magnetitt finnes. I tillegg til ertsmineralene opptrer noe aktinolitt i form av langprismatiske vifteformete krystallagregater. De rikeste ertsmineraliseringene, hovedsakelig kopperkis men også noe svovelkis, opptrer hovedsakelig i kvarts, men kan også observeres sporadisk i kalsitt og som impregnasjon i sidestein. Ertskrystaller er typisk mm-store. Malakitt og jernoksyd dannet ved sekundær forvitring av kopperkis og svovelkis, er karakteristisk for mineraliseringssonene og særlig for de rikere mineraliserte deler av hydrotermalkvartsen. Hematittmineralisering opptrer i kalsitt i hydrotermalåras sentrale deler. Krystallin hematitt er utfelt i mm-tynne sprekker i kalsitt, noe som viser at denne mineraliseringen er yngre enn hydrotermalåra. Hematittmineraliseringen er typisk mest dominerende ved kalsittens kontakt mot kvartsrandsonen. Slik hematittmineralisering er vanlig i hele Altenesområdet, men opptrer dog hyppigst i de østlige deler. Hematittmineraliseringen er blitt funnet i samtlige litologier, og opptrer typisk i mm-tynne til max 1cm tykke sprekker med fin krystallin hematitt. Tilsvarende hematittmineralisering er også observert assosiert med entydige kaledonske sprekkesystemer, slik at en kaledonsk alder for denne mineraliseringen er sannsynlig. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS1343 | Fastfjell |
|
||||
JS1344 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5601 - 014 Bannasgamvatn |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
JS1343 | Fastfjell | 142800 | 36 | 22 | 1260 | 563 | 13.2 | 362.0 |
JS1344 | Fastfjell | 66900 | 21 | 13 | 742 | 317 | 5.3 | 98.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
JS1343 | -5.0 | -1.0 | 25 | .1 | 20 | 5.14 | -0 | 1 | 2 |
JS1344 | -5.0 | 1.0 | 48 | .1 | 20 | 3.64 | -0 | 1 | 1 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
JS1343 | 41.00 | 3.57 | 0.27 | 9.38 | 96 | 6 | 966 | 28.10 | -0.20 |
JS1344 | 14.00 | 5.22 | 0.11 | 5.35 | 144 | 24 | 7280 | 17.50 | -0.20 |
------------------ |
Prøvenr. | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* | Cs* |
JS1343 | 1.00 | 0 | 0.7 | 11.2 | 4.6 | 1 | -0.10 | -0.05 | 0.17 |
JS1344 | 0.50 | 0 | 1.1 | 63.3 | 11.2 | 2 | -0.10 | -0.05 | 0.28 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | Ce* | Li* | Be* | P* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* |
JS1343 | 4.60 | 7.09 | 9 | 1 | 10 | 4.70 | 0 | 1.28 | -0.10 |
JS1344 | 5.00 | 8.02 | 13 | 1 | 10 | 7.90 | 0 | 0.48 | -0.10 |
------------------ |
Prøvenr. | Re* | Tl* | |||||||
JS1343 | 16 | 1 | |||||||
JS1344 | 8 | 0 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |