(Sist oppdatert: 03.05.2007)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5601 - 022 Kjerringhaugen | |||||
| (Objekt Id: 818) (Sist oppdatert: 03.05.2007) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
| Kart 1:50000: | Talvik (1835-2) | Kart 1:250000: | Hammerfest |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 590194 m. | Nord: | 7779951 m. |
| Lengdegrad: | 23.3760030 | Breddegrad: | 70.1104700 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern-titan | |
| Element(er): | Fe Ti |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Ti-forekomst type(r) |
| Hovedtype: | Magmatisk | Ilm/Mt-forhold: | ||
| Subtype: | Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon | %TiO(Malm): | 6 - 12 | |
| Titan provins: | Seiland | %P2O5(Malm): | ||
| Vertsbergart: | Grønnstein | %MgO(Ilm): | ||
| Hoved Ti mineral: | Ilmenitt | %V2O3(Mt): | 0.4 - 0.8 | |
| ppm U (Rutil): |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Altenes grønnsteinsbeltet | |
| Tektonisk complex: | Altenes window | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Ilmenitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| H.P. Geis (1967): Forekomsten blir også kalt for Djupvik eller Kviby. Den ligger i en serie med sedimentære bergarter tilhørende Raipasformasjonen. Strøket er nord-syd, fall middels steilt mot øst. Malmen er knyttet til en massiv grønnstein med noen grovkrystallinske partier. Selve malmen er meget finkrystallinsk og gjør nærmest inntrykk av en impregnasjon. Grønnsteinen er mange steder svakt impregnert med jernmalm. Bare i nordenden av malmsonen finnes det blotninger, i sørenden er det sterk overdekning med ur og myr. Dr. C.W. Carstens undersøkte forekomsten i 1936. Han fant at feltutstrekningen er ca. 300 m, den horisontale bredde max. 60 m, malmarealet minimum 15 000 m2. Han tok også ut 13 prøver som det ble gjort oppredningsforsøk med. Råmalm (middel av 12 prøver): 20.9 % Fe, 0.225 % V, 6.73 % TiO2 Konsentrat (>100 mesh): Fe 54.52% V 0.485% TiO2 10.40% Cr 0.01% Ni 0.008% Påstrekning: 1:3.72 I 1962 ble det utført en ny magnetometermåling som i store trekk bekreftet Carstens oppfatning. Som nye resultat kan nevnes at det ser ut til å være to parallelle malmsoner, og disse har en dragning i felt mot sør til sørøst. Malmarealet tilsier en malmmengde på 45 000 tonn pr. m avsenkning, og ikke som tidligere antatt 2.8 mill. tonn Forekomsten ligger ved høydedraget på østsiden av et lite vann, ca. 200 meter syd for bebyggelsen i Kviby. Vertsbergarten er en sterkt oppsprukket og tidvis mylonittisk gabbro som intruderer sandstein i Russeluftformasjonen. Mineraliseringen opptrer i gabbrokroppens østlige del. Dens østlige kontakt mot Russeluftarkose er ikke blottet. Bergartene i området stryker tilnærmet nord-syd og faller 70-80 grader mot øst. Det mineraliserte parti er orientert tilnærmet nord-sør, og befinner seg i den bratte skråningen like øst for vannet. Området mellom skrenten og vannet består hovedsakelig av talusmateriale, og fast fjell i dette område er i sin helhet ikke blottet. Forekomsten er blottet i en utstrekning på ca.100 x 3 meter, der lengderetning er orientert tilnærmet nord-sør. Fareth (Krog & Fareth,1973) oppgir en mektighet på 30 meter, noe som må basere seg på en antagelse om at det ikke blottede partiet mellom skrenten og vannet også er mineralisert. Dette er imidlertid ikke mulig å observere ved lokaliteten. Malmineralene består av magnetitt der ilmenitt utgjør lameller i magnetittkornene (Krog & Fareth,1973). I tillegg opptrer noe pyritt. Kontakten mellom mineralisert og ikke-mineralisert gabbro er relativt skarp. Gabbroen her er meget grovkornet. Den ikke-mineraliserte gabbrosonen er omlag 4-5 meter mektig og overgangen mellom gabbro og Russeluftarkose er skarp, uten noe synlig tegn til omvandling av arkosen.Gabbrokroppen blir forøvrig noe mer finkornet nær kontakten mot arkosen. Magmatisk differensiasjon antas å være den sannsynlige prosess for dannelse av forekomsten. Tidligere skjerperes aktivitet begrenser seg til fjerning av talusmateriale i flere øst-vestlige grøfter. Dette er blitt gjort for å klarlegge forekomstens vestlige utbredelse. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1968 |
| Norges jern-titanforekomster |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord. |
| Holmertz, H. , 1916 |
| Prov av jernmalm från Djupvik-Lerbotten. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1937;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder resultatene av 2 kjemiske analyser og 3 anrikningsforsøk av gabbroartet magnetitt. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| 107-1 | Fastfjell |
|
||||
| 107-2 | Fastfjell |
|
||||
| 107-3 | Fastfjell |
|
||||
| 107-4 | Fastfjell |
|
||||
| 107-5 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5601 - 022 Kjerringhaugen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| 107-1 | Fastfjell | 49 | 72 | 4 | 72 | 30 | .1 | 1.0 |
| 107-2 | Fastfjell | 511 | 23 | 2 | 16 | 49 | .1 | 1.0 |
| 107-3 | Fastfjell | 65 | 12 | 2 | 7 | 14 | .1 | 1.0 |
| 107-4 | Fastfjell | 29 | 59 | 3 | 34 | 46 | .1 | 1.0 |
| 107-5 | Fastfjell | 27 | 17 | 2 | 9 | 22 | .1 | 1.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| 107-1 | 2.0 | 2.0 | 2.0 | 14 | 2.0 | 82 | 1.00 | 2 | 7 |
| 107-2 | 1.0 | 3.0 | 2.0 | 4 | 1.0 | 12 | 1.00 | 2 | 5 |
| 107-3 | 1.0 | 2.0 | 2.0 | 7 | 1.0 | 14 | 1.00 | 3 | 3 |
| 107-4 | 1.0 | 2.0 | 2.0 | 3 | 1.0 | 22 | 1.00 | 2 | 3 |
| 107-5 | 1.0 | 3.0 | 2.0 | 3 | 1.0 | 26 | 1.00 | 2 | 3 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| 107-1 | .12 | 808 | 12 | 416 | 14.75 | 2.00 | 5.00 | 1 | 17.0 |
| 107-2 | .05 | 71 | 24 | 255 | 2.20 | 2.00 | 5.00 | 1 | 31.0 |
| 107-3 | .02 | 24 | 20 | 173 | 1.10 | 2.00 | 5.00 | 1 | 36.0 |
| 107-4 | .01 | 146 | 6 | 348 | 4.79 | 1.00 | 5.00 | 1 | 44.0 |
| 107-5 | .01 | 15 | 21 | 180 | 1.46 | 1.00 | 5.00 | 1 | 37.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | Na* | Mg* | Al* | P* | K * | Ca* | Ti* |
| 107-1 | 2.00 | 2 | 0 | 1 | 3 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| 107-2 | 5.00 | 2 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| 107-3 | 8.00 | 2 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| 107-4 | 2.00 | 2 | 0 | 2 | 3 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| 107-5 | 5.00 | 2 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |