English version
MALMDATABASEN
Registrering 5601 - 024 Raipas
(Objekt Id: 820)
(Sist oppdatert: 11.10.2017)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Alta (5601)
Kart 1:50000: Alta (1834-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 590594 m. Nord: 7760351 m.
Lengdegrad: 23.3664970 Breddegrad: 69.9347240
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu As
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 12,5 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 3 % 05.12.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1837 - 1870 Regulær drift Selskap/Institusjon:Alten Copper Mines
1900 - 1906 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Alten Kobbergruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Kollapsbreksje Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Breksjesement Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Ingen sidestensomvandling
Strøk/Fall: 150 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Storviknes

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Barytt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Bornitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Tennantitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Digenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Siegenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Idaitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sulfosalt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Dolomitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Dolomitt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Leirstein Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Siltstein Sedimentær
Opprinnelig bergart :Siltstein
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Forkastningsplan Strøk/Fall :70 / 90 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Raipas gruve ligger oppe på fjellet Lille-Raipas like ca 5 km sydøst for Alta sentrum. Adkomsten til gruven er lettest etter den gamle gruveveien opp Kobberdalen fra Raipas gård. Forekomsten ble antagelig funnet så tidlig som i 1685. To menn fra Alta la frem to malmprøver på et tingmøte på Sørøya dette året og beskrivelsen av funnstedet tyder på at prøvene kom fra Raipas. Forekomsten ble funnet igjen av Alten Copper Works i 1836, ti år etter at de startet opp gruvedriften i Kåfjord. Gruven var i kontinuerlig drift helt frem til 1869 og var ved siden av Gammelgruva i Kåfjord den viktigste for kobberverket i Kåfjord. Driftsforholdene i gruva var vanskelig. Det ble ikke drevet noen grunnstoll fra dalen og vann i gruva var et stadig problem. Da gruvene i Kåfjord ble gjenåpnet i 1895, ble også Raipas forsøkt åpnet med lensing og opprenskning fra 1900. Det ble boret flere diamantborhull. Det var imidlertid ikke mulig å holde gruva tom for vatn om våren og drifta kom aldri igang igjen i løpet av andre driftsperiode i Kåfjord (1895-1909). Utgående av forekomsten er stort sett dekket av tipper og gruveanlegget er ikke tilgjengelig. Mineraliseringen finnes i massiv dolomitt tilhørende Storviknesformasjonen i Alta-Kvænangen grunnfjellsvindu. Forekomsten består av flere mindre malmkropper som alle ser ut til å være konsentrert i et lite område på rundt 50x100 m. Malmkroppene ligger i den øvre del av dolomitten med leirsteinslag både over og under. Mineraliseringene er hovedsakelig knyttet til breksjer med skarpkantete dolomitt- og skiferfragmenter i en grovkornet matriks av lys dolomitt. Dannelsen er et resultat av innrasing i et karst-system. Som hovedmineraler finnes kobberkis og bornitt med varierende mengder tennantitt, digenitt og siegenitt. Aksessorisk finnes kobberglans, covellin, idaitt, svovelkis og en del sulfoarsenider i cobaltitt-gersdorfitt-serien. Malmmineralene opptrer i breksjematriksen og på tynne sprekker i dolomittene omkring. Matriksen består av middel- til grovkornet dolomitt med en rødlig til gråhvit farge. Sulfidene opptrer for det meste i den gråfargete bergarten som fortrengning av matriksmineralene som fin disseminasjon eller i større massive klyser. Deler av Raipas-forekomsten inneholder betydelige mengder barytt.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Cu mineralised dolomite breccia"
Foto nr. 2 viser "Mine entrances at Raipas"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vokes, F.M. , 1954
Raipas Gruve I Alta.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2105;3 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler en 10-dagers undersøkelse av Raipas gruver 1954. Det er gitt en beskrivelse av forekomstens geologi, hvor det konkluderes med at malmsonen er helt utdrevet. Videre undersøkelser blir ikke anbefalt.

Vokes, F.M. , 1955
Observations at Raipas miner, Alta, Finnmark. Iakttagelser ved Raipas gruve i Alta.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.191;103-114 sider
Abstrakt:
Raipas gruve i Alta kommune er en gammel gruve som tilhørte det engelske gruveselskapet Alten Copper-works Ltd. i det 19de århundre. Den produserte 12500 tonn kobbermalm È 6,3% Cu i en 30 års periode, men har ikke blitt drevet siden. Forekomsten er i undre del av Raipasformasjonen som i området omkring bunnen av Altafjorden danner et tektonisk vindu under de flattliggende kaledonske skifre. Formasjonen består av grønnstein, skifer og dolomitt som er tydelig foldet, og står på skrå, til dels loddrett, med noe vekslende strøk. I selve gruven består bergartene av to dolomittlag, ca 20-25 m tykke, med et mellomliggende leirsteinslag, 10-14 m tykt. Strøket er ca. N20 grader V med et fall mellom 40 og 85 grader vestover. Malmsonene står i forbindelse med de to dolomittlag, men har vært tydeligere, mere gjennomgående og viktigere i den nedre dolomitten. Her har det vært to hovedsoner som bestod av tavleformete, nesten loddrette breksjesoner med tykkelser mellom en og fem meter. Retningen av dem var nesten rettvinklet på strøket av bergarten. Det finnes ingen malmrester i gruven, men prøver fra den tidligere driften viser at ertsmineralene, kobberkis og broket kobber forekom innimellom de breksjierte stykker av dolomitt.

Vik, Eirik , 1979
Geologiske undersøkelser ved Raipas kobbergruve, Alta, Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1625/10A;20 sider
Abstrakt:
Ved Raipas kobbergruve er det utført geologisk kartlegging, sedimentologiske undersøkelser, geofysiske bakkemålinger (IP, SP, ledningsevne) og diamantboring. Forekomsten ligger på tversgående breksjestrukturer i en massiv dolomitt. Mineralogisk består malmen av kobberkis, bornitt, digenitt og fahlerts som opptrer som matriks i breksjen sammen med kalkspat og barytt. IP-målingene viste sterke anomalier langs kontakten mellom massiv dolomitt og den overliggende siltsteinen. Anomaliene skyldes trolig grafittholdig dolomitt. Diamantboringen viste svak mineralisering, særlig på siltstein / dolomitt kontakten.

Vokes, Frank M. , 1957
On the presence of minerals of the linnaeite in some copper ores from the Raipas formation of Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.200;112-120 sider
Abstrakt:
Two minerals of the linnaeite series, A3S4, have been identified and examined in ores from two localities in the Alta district of Finnmark. Their compositions show them to be siegenite and carrollite, respectively. Associated minerals in each case are bornite, chalcopyrite, neodigenite, and a little covellite. Tennantite is also found in the siegenite-bearing ore. The properties, chemical compositions and modes of occurence of the minerals are discussed in this short note which appears to be the first published record of their occurence in Norway.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO-41-121 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-122 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-123 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-124 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-125 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-126 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-127 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO-41-128 Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H./...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5601 - 024 Raipas

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NO-41-121 Tipprøve 8885 19 16 242 200 1.6 1.0
NO-41-122 Tipprøve 6128 28 2 11 67 .3 1.0
NO-41-123 Tipprøve 18934 52 9 17 14 18.0 2.0
NO-41-124 Tipprøve 20195 910 2 65 20 16.4 31.0
NO-41-125 Tipprøve 4185 25 4 22 17 3.5 2.0
NO-41-126 Tipprøve 3523 37 2 12 13 .8 3.0
NO-41-127 Tipprøve 20276 53 4 225 116 2.4 1.0
NO-41-128 Tipprøve 7239 21 3 25 13 1.0 1.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NO-41-121 3.0 2.0 2.0 694 .4 10 32.00 3 4
NO-41-122 6.0 4.0 2.0 34 .6 30 2.00 2 2
NO-41-123 5.0 5.0 2.0 60 1.6 55 2.00 2 21
NO-41-124 2.0 3.0 2.0 3419 6.3 28 3.00 248 58
NO-41-125 3.0 4.0 2.0 88 .3 364 5.00 2 6
NO-41-126 1.0 3.0 2.0 72 .6 179 1.00 2 3
NO-41-127 4.0 5.0 3.0 395 1.5 82 4.00 5 2
NO-41-128 5.0 4.0 2.0 47 .6 73 4.00 3 10
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NO-41-121 5.15 6 10 2022 5.20 1.00 5.00 1 12.0
NO-41-122 .70 9 12 5905 2.30 1.00 7.00 1 20.0
NO-41-123 5.75 3 1 6123 2.51 1.00 11.00 1 286.0
NO-41-124 2.70 2 17 5951 2.67 1.00 7.00 1 148.0
NO-41-125 .32 3 3 7266 1.93 1.00 11.00 1 84.0
NO-41-126 .54 3 4 4948 1.72 1.00 7.00 1 71.0
NO-41-127 1.80 5 16 2467 2.58 2.00 7.00 1 16.0
NO-41-128 8.65 1 4 3687 1.58 1.00 9.00 1 414.0
------------------
Prøvenr. La* B* Na* Mg* Al* P* K * Ca* Ti*
NO-41-121 3.00 4 0 2 0 0 0 3 0
NO-41-122 5.00 3 0 5 0 0 0 10 0
NO-41-123 3.00 2 0 6 0 0 0 12 0
NO-41-124 3.00 5 0 5 0 0 0 11 0
NO-41-125 5.00 3 0 6 0 0 0 14 0
NO-41-126 3.00 2 0 8 0 0 0 17 0
NO-41-127 4.00 2 0 2 0 0 0 4 0
NO-41-128 2.00 2 0 4 0 0 0 7 0


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse