English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5601 - 029 Halvardsberg
	(Objekt Id: 825) (Sist oppdatert: 25.02.2008)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	162 / 85	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Altenes grønnsteinsbeltet
	Tektonisk complex:	Altenes window
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Gabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerpet er lokalisert nær toppen av fjellet syd for Djupvik. Området kjennetegnes ved opptreden av gabbro som er gjennomsatt av sure årer, av Fareth benevnt som granittiske (Fareth 1979). Gabbrokroppen intruderer metabasaltiske lavaer og tuffer i Kvibyformasjonen. Mineraliseringen opptrer i en ca. 200 meter lang, sørøstlig/nordvestlig orientert, hydrotermal kvarts-kalsitt åre i gabbro. To skjerp i form av synker, finnes ved lokaliteten. Disse befinner seg ved de rikest mineraliserte partier av åra. Den sydøstlige synken, betegnet skjerp a, måler ca.2 x 1,5 meter med lengste akse parallelt med sprekkens lengderetning. Skjerpets dybde er vanskeligere å fastslå fordi synke er fylt med vann, men antas å være i størrelsesorden 4-5 meter. Den nordvestlige synken, betegnet skjerp b, måler anslagsvis 2,5 x 2,5 meter med en dybde på ca. 3 meter. Dette hullet er ikke vannfylt. Den ca. 200 meter lange mineraliserte åra er orientert N162 med et fall ved synk a på 85 grader mot vest. Kaledonsk forkastningstektonikk har forårsaket mylonittisering av gabbroen ved lokaliteten. Dette har medført lokal forskifring samt dannelse av glidestrukturer på gabbroens kløvflater. Deformasjonen av gabbroen antas å være av kaledonsk alder da den har store likhetstrekk med entydige kaledonske deformasjonsstrukturer i området. Dette gjelder både deformasjonens østlige retning, og deformasjonens karakter; mylonittisering i forbindelse med overskyvninger. Den mineraliserte sprekkens bredde er svært variabel lateralt, og varierer fra opptil 2 meter til en knapt synlig sprekk i mm skala. Sprekkens mektighet, og dermed mineraliseringen, er størst ved de to skjerpene. Ved skjerp a, det sørøstlige, er den mineraliserte sone maximale mektighet omtrent 1 meter. Like sør-øst for skjerpet blir åra snørt igjen, og fortsetter som en tynn sprekk til den dør ut omlag 35 meter i sør-østlig retning. På tilsvarende måte blir sprekken også avsnørt få meter nordvest for skjerp a, og fortsetter som en tynn sprekk, uten betydelig mineralisering, til den utvider seg ved skjerp b. Der hvor åren, og dermed mineraliseringen, oppnår noenlunde mektighet, fremkommer et mineraliseringsmønster der de sentrale deler består av kalsitt, mens randsonene er kvartsmineralisert. Mektigheten av de mineraliserte sonene er svært variabel. F.eks. har den østlige kvartsrand ved skjerp a en mektighet på kun 5cm, mens den vestlige utgjør ca. 50cm. Kalsittåra oppnår her en mektighet på omlag 45cm. Fragmenter av kvarts ved den vestlige kontakt mellom kvarts og kalsitt viser den relative alder mellom de to mineraliseringsfasene. Dette faktum sammen med kvartsens lokalisering til sprekkens sidevegger viser at karbonatmineraliseringen er yngre enn kvartsmineraliseringen. Skjerp b, som forøvrig utgjør sprekkesonens nordvestlige ende, er et synk på 2,5 x 2,5 meter med en dybde på anslagsvis 3 meter. Skjerpet karakteriseres ved en langt tynnere kvartsrandsone og en tilsvarende mektigere kalsitt del. Kvartsrandsonene er cm-tynne og utgjør lokalt kun en mm-tynn film langs sideveggene. Kvartsmineraliseringen er dessuten diskontinuerlig slik at kalsitten ofte er i direkte kontakt med sidesteinen. Kalsitt inneholder i disse tilfeller ofte fragmenter av sidestein. Tilsvarende kan årer av kalsitt sees i sidesteinen flere cm fra kontakten. Ertsmineralene er hovedsakelig lokalisert til kvartssonen, mens det i skjerp b i tillegg kan observeres som impregnasjon i sidestein i nær kontakt med åra. Ingen mineralisering er blitt observert i karbonatet til tross for at både Nielsen & Pratt (1984) samt Krog & Fareth (1975), beskriver henholdsvis svovelkis og kobberkis i kalsitt. Ertsmineralene observert ved skjerpet er kobberkis og magnetitt, samt noe svovelkis. Disse mineralene opptrer i uregelmessige soner i kvartsen som kan representere senere innfylte sprekker og hulrom. Mangelen på ertsmineraler i karbonatet kan indikere at ertsmineralene er tilknyttet kvarts mineraliseringen, eller en separat fase som predaterer karbonatmineraliseringen. Som følge av den symmetriske mineralisering, med karbonat sentralt i åren, flankert av kvarts, er det rimelig å anta at mineraliseringen har funnet sted hydrotermalt i et "open space" miljø i to eller flere separate pulser, der karbonat utgjør siste fase.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	112-1	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-2	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-3	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-4	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-5	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-6	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-7	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1
	112-8	Fastfjell	Prøvetaker: Pratt & Nielsen Kommentar: Kobbermineralisering i kvarts-karbonatgang Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Halvardsberg

(Objekt Id: 10329 29,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Finnmark

Kommune:

Alta (5601)

Kart 1:50000:

Talvik (1835-2)

Kart 1:250000:

Hammerfest

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

588694 m.

Nord:

7777651 m.

Lengdegrad:

23.3342100

Breddegrad:

70.0903830

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp b, som forøvrig utgjør sprekkesonens nordvestlige ende, er en synk på 2,5 x 2,5 meter med en dybde på anslagsvis 3 meter. Skjerpet karakteriseres ved en langt tynnere kvartsrandsone og en tilsvarende mektigere kalsitt del. Kvartsrandsonene er cm-tynne og utgjør lokalt kun en mm-tynn film langs sideveggene. Kvartsmineraliseringen er dessuten diskontinuerlig slik at kalsitten ofte er i direkte kontakt med sidesteinen. Kalsitt inneholder i disse tilfeller ofte fragmenter av sidestein. Tilsvarende kan årer av kalsitt sees i sidesteinen flere cm fra kontakten. Ertsmineralene er hovedsakelig lokalisert til kvartssonen, mens det i skjerp b i tillegg kan observeres som impregnasjon i sidestein i nær kontakt med åra. Ingen mineralisering er blitt observert i karbonatet til tross for at både Nielsen & Pratt (1984) samt Krog & Fareth (1975), beskriver henholdsvis svovelkis og kobberkis i kalsitt. Ertsmineralene observert ved skjerpet er kobberkis og magnetitt, samt noe svovelkis. Disse mineralene opptrer i uregelmessige soner i kvartsen som kan representere senere innfylte sprekker og hulrom.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5601 - 029 Halvardsberg

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
112-1	Fastfjell	64	1	3	1	1	.1	2.0
112-2	Fastfjell	278	8	2	4	12	.1	2.0
112-3	Fastfjell	218	7	3	5	16	.1	1.0
112-4	Fastfjell	4972	8	6	4	27	.6	166.0
112-5	Fastfjell	80	20	4	11	7	.1	61.0
112-6	Fastfjell	119	6	3	6	27	.1	593.0
112-7	Fastfjell	1025	23	2	58	40	.2	13.0
112-8	Fastfjell	48	13	2	18	30	.1	431.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
112-1	1.0	2.0	2.0	4	1.0	6	1.00	2	2
112-2	1.0	2.0	2.0	3	1.0	51	2.00	2	2
112-3	1.0	2.0	2.0	2	1.0	34	2.00	2	4
112-4	1.0	2.0	2.0	3	1.0	8	3.00	2	4
112-5	1.0	2.0	2.0	3	1.0	29	2.00	2	2
112-6	1.0	2.0	2.0	7	1.0	2	5.00	2	2
112-7	1.0	2.0	3.0	9	1.0	1	1.00	2	2
112-8	2.0	2.0	2.0	6	1.0	3	1.00	2	2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
112-1	.01	1	1	625	.08	2.00	7.00	1	108.0
112-2	.03	7	6	254	1.65	9.00	5.00	1	18.0
112-3	.01	6	8	180	.98	5.00	5.00	1	17.0
112-4	.32	4	8	231	1.06	1.00	5.00	1	24.0
112-5	.05	1	5	314	4.22	9.00	5.00	1	32.0
112-6	.01	8	9	318	6.30	1.00	5.00	6	41.0
112-7	.09	34	10	402	3.63	6.00	5.00	1	20.0
112-8	.01	28	9	255	1.67	7.00	5.00	1	13.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*	Na*	Mg*	Al*	P*	K *	Ca*	Ti*
112-1	2.00	2	0	0	0	0	0	40	0
112-2	23.00	2	0	0	1	0	0	2	0
112-3	19.00	4	0	0	0	0	0	3	0
112-4	4.00	2	0	0	0	0	0	5	0
112-5	35.00	2	0	0	1	0	0	1	0
112-6	6.00	3	0	0	0	0	0	13	0
112-7	3.00	2	0	1	1	0	0	4	0
112-8	15.00	2	0	0	1	0	0	4	0

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse