English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 4214 - 330 Lille Kleivmyr | |||||
(Objekt Id: 8257) (Sist oppdatert: 08.07.2021) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Agder | Kommune: | Froland (4214) |
Kart 1:50000: | Nelaug (1612-3) | Kart 1:250000: | Arendal |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 469400 m. | Nord: | 6495319 m. |
Lengdegrad: | 8.4735170 | Breddegrad: | 58.5971870 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Feltspat | Ressursundertype: | Pegmatittisk feltspat |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Granittisk pegmatitt som er ca. 150m lang og opptil 50m bred. Den danner en steiltstående diskordant plate med strøk ØNØ-VSV. Vertsbergartene utgjøres av amfibolitter og båndete biotitt-hornblendegneiser som fører tynne parallelle kvarts-feltspatårer (neosom) langs foliasjonen/båndingen. Bruddene er drevet på partier med meterstore blek rosa til rødlig rosa K-feltspat krystaller. Disse er best utviklet i den sentrale del av pegmatitten og mot dens nordøstre ende. Det nordøstre brudd i enden av pegmatitten og hovedsynken 20m mot sørvest er begge drevet på partier som domineres av blek rosa K-feltspat (0,2-2m lange krystaller) med varierende mengde mellommasse av røk- og melkekvarts, normalt 0,2-0,3m x 1m store partier i hovedsynken. Prøvene er tatt på isen (12m under overflaten) fra sørvest-veggen av hovedsynken som er 10-15m i diameter. Prøvene er tatt 1m fra grensen mot omgivende intermediære sone i sørøst som her består av 0,5-2m lange krystaller av K-feltspat og plagioklas med mellommasse eller interstitiell masse av røkkvarts og plagioklas sammen-vokst med storbladig biotitt. K-feltspat i denne type av overgangssone har det vært drift på i en 5-10m bred og 75m lang skjæring mot sørvest langs midten av pegmatittkroppen. Den intermediære sonen består ellers av heterogent fordelt partier dominert av 1) intim sammenvoksing av hvit plagioklas, kvarts og biotitt (1-50cm), 2) 0,5-1m K-feltspat krystaller, dels med grafisk kvarts (se Fig. 7), i grunnmasse av kvarts, plagioklas og/eller biotitt, 3) megakrystisk granitt (2-5cm) og 4) mer rosa fin- til middelskornet granitt, stedvis med spredte 10-20cm lange K-feltspat krystaller. Ut mot kontakten finnes dessuten spredte 1-2m lange inneslutninger av sidestenen. Langs kontakten er pegmatitten noen steder anriket på plagioklas mens den andre steder fører mye K-feltspat. Både kornstørrelse og fordelingen av K-feltspat gjør pegmatitten interessant som råstoff. Selv om deler av kroppen er brutt ut, så har den en beliggenhet i terrenget som tilsier at de gjenstående deler av den steiltstående kroppen relativt lett kan brytes ut ved start i den sørvestlige ende som ligger nederst i lia. Høydeforskjellen mellom sørvestlige og nordøstlige ende er ca.25m. Driftspotensialet anses som stort til middels. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ihlen, Peter M.; Lynum, Rolf; Henderson, Iain; Larsen, Rune B. , 2001 |
Potensielle ressurser av kvarts- og feltspat-råstoffer på Sørlandet, I: Regional prøvetaking av utvalgte feltspatbrudd i Frolandsområdet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.044;46 sider |
Abstrakt: | |
Undersøkelsene har vært konsentrert om pegmatitter i Frolandsområdet hvor totalt 197 prøver har blitt innsamlet fra 54 forskjellige lokaliteter, hovedsakelig nedlagte feltspatbrudd. De fleste prøvene er innsamlet fra overgangen mellom kvarts-K-feltspat kjernen og den intermediære sone i pegmatitten. Prøvene omfatter kvarts, K-feltspat og plagioklas. De to siste har blitt analysert for hovedelementer ved North Cape Minerals laboratorium (XRF), mens kvarts prøvene har blitt analysert med LA-ICP-MS ved NGU. Resultatene vil bli fremlagt i en egen rapport. Eventuelle videre undersøkelser av enkelte pegmatittkropper eller klynger av slike bør fokusere på pegmatittenes interne oppbygging og geometri. Videre prøvetaking bør skje med diamantsag eller kjernebormaskin samtidig med at eventuell opptreden av radioaktive mineraler sjekkes med scintillometer. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
P001.01 | Håndstykke |
|
||||
001,G | Håndstykke |
|
||||
001,GP | Håndstykke |
|
||||
001,11 | Håndstykke |
|
||||
001,12 | Håndstykke |
|
||||
001,14 | Håndstykke |
|
||||
001,15 | Håndstykke |
|
||||
001,17 | Håndstykke |
|
||||
001,18 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 4214 - 330 Lille Kleivmyr |
Mineralanalyser |
( Alle verdier er i ppm. Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Mineral | Li | Be | B |
P001.01 | Håndstykke | Kvarts | 11.420 | .088 | 1.166 |
------------------ |
Prøvenr. | Al | P | K | Ti | Fe | Ge | Rb | Sr | Pb |
P001.01 | 46.218 | 43.854 | 1.917 | 7.022 | .581 | 1.290 | .094 | .105 | -.010 |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MgO | CaO | Na2O |
001,G | Håndstykke | 65.20 | 18.38 | 0.00 | 0.04 | 0.02 | 0.20 | 2.08 |
001,GP | Håndstykke | 72.70 | 17.09 | 0.00 | 0.07 | 0.03 | 3.02 | 6.30 |
001,11 | Håndstykke | 64.70 | 17.80 | 0.00 | 0.02 | 0.02 | 0.09 | 1.90 |
001,12 | Håndstykke | 63.70 | 23.10 | 0.00 | 0.04 | 0.05 | 3.87 | 9.24 |
001,14 | Håndstykke | 65.40 | 18.00 | 0.00 | 0.03 | 0.01 | 0.09 | 1.76 |
001,15 | Håndstykke | 65.90 | 21.30 | 0.00 | 0.05 | 0.06 | 3.84 | 8.24 |
001,17 | Håndstykke | 65.10 | 18.10 | 0.00 | 0.02 | 0.00 | 0.09 | 1.84 |
001,18 | Håndstykke | 67.20 | 21.40 | 0.00 | 0.08 | 0.06 | 3.24 | 8.63 |
------------------ |
Prøvenr. | K2O | Sum | |||||||
001,G | 13.55 | 99.00 | |||||||
001,GP | 0.62 | 100.00 | |||||||
001,11 | 13.76 | 98.00 | |||||||
001,12 | 0.59 | 101.00 | |||||||
001,14 | 13.71 | 99.00 | |||||||
001,15 | 0.52 | 100.00 | |||||||
001,17 | 13.74 | 99.00 | |||||||
001,18 | 0.65 | 101.00 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |