English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 4203 - 306 Alve
	(Objekt Id: 8283) (Sist oppdatert: 08.05.2023)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bjørlykke, Harald , 1939

	Feltspat V. De sjeldne mineraler på de norske granittiske pegmatittganger.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.154;1-78 sider

Abstrakt:

The present publication gives a short description of the most common rare elements of the Norwegian pegmatites and the Norwegian rare-element-bearing minerals. The rare-element-bearing minerals in the Norwegian granite pegmatites are: Uraninite (norw.: uranbekerts) (incl. brøggerite, cleveite, and uranniobit), chrysoberyl, thorite (incl. orangit), allanite (Norw.: ortitt), gadolinite, hellandite, titanite (sphen) and yttrotitanite (keilhauite), thortveitite, zircon (incl. alvite and cyrtholite), beryl, phenacite, fergusonite (incl. risørite), euxenite (incl. blomstrandine, polycrase and priorite), yttrotantalite, samarskite, columbite and tantalite, monazite, xenotime, ilmenorutile, microlite, betafite, scheteligite, rare-earth-bearing garnet, yttrofluorite, parisite and kainosite. According to their mode of formation the Norwegian granite pegmatites may be divided into two groups: the magmatic pegmatites and the pegmatites which are of hydrothermal-pneumatolytic origin. The mineral parageneses of the granite pegmatites in the different pegmatite areas show some characteristic features which indicate a different distribution of the rare elements.

Andersen, Olaf , 1931

	Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.128B;1-109 sider

Abstrakt:

Summary s. 151. Feldspar deposits in Southern Norway. (Feltspat II by Olaf Andersen and Feltspat III by Tom F.W. Barth) A few years ago one of the writers published a general outline of the properties, mode of occurrence, exploitation and uses of feldspar with special reference to the Norwegian feldspar industry (Olaf Anderesn, Feltspat I, Norges geologiske undersøkelse, Nr. 128A, 1926). To that publication the reader is referred for general in- formation regarding the feldspar industry of Norway. In the present publi- cation brief descriptions are given of 262 individual feldspar deoposits, all situated in the part of Southern Norway that extends, generally in a rather narrow zone, along the coast westward from the neighbourhood of Kragerø to the island Hidra near Flekkefjord. The deposita described lie in the counties Buskerud, Telemark, Aust-Agder and Vest-Agder, and are distributed over a large number of local districts (herreder). The most important districts at present are those in the neighbourhood of Kragerø ((Bamble, Skåtøy and Sannidal), those along the coast between Risør and Arendal (especially Søndeled, Holt and Froland), and the two districts north of Kristiansand (Iveland and Evje). Each description contains information about the dimensions and general attitude of the pagmatite body and the feldspar.

Sverdrup, Thor L. , 1962

	Rapport etter befaring av pegmatittforekomster i Aust-Agder fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5530;27 sider

Abstrakt:

Tillegg kommuner: Tvedestrand, Moland Tillegg kartblad 1:50 000: 16122 Tvedestrand 290 Alve I 32 4932 64815: lengden på pegmatitten er ca 180 m med mektig- het ca. 7-8 m. Forekomsten holder ennå mye kvarts og feltspat, men må renskes. 290 Alve II: Stryker parallelt Alve I. Mektigheten er ca. 4 m. Analyser fra ovenstående forekomst viser at man har 1. sort mikroklin. 237 Bjellåsen 32 4666 64898: Pegmatittgangen er meget stor. Mest tint. 284 Grimstadplass 32 4745 65001: forekomsten bør ved fornuftig drift. kunne produsere adskillig feltspat. 277 Hinnebu 32 4695 64930: Pegmatitten har ca. 8 m mektighet. Røsking må til for å bestemme størrelsen på forekomsten som har 1. sort mikroklin. Husefjell: Pegmatitten vireker rotet. Det er drift på kvarts i forekomsten. Problemer med bergtrykk. Lauland 32 4333 64907: Forekomsten er i drift. Man må ved den seinere drift føle seg fram ved bryting av pegmatittmassene. 1. sort mikroklin. 314 Lien 32 4962 65030: Pegmatitten er ca. 80 m lang og opptil 40 m bred. Det har vært produksjon flere steder. Mye god pegmatitt står igjen. 271 Mjåvatn 32 4719 64882: Her er drift på en stygg natrontint. 321 Ottersland 32 4904 64878: Pegmatitten består vesentlig av tint, og det vil være svært lite vunnet ved å fortsette driften i denne tintforekomst.

---

Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse