English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 4203 - 312 Narestø
(Objekt Id: 8289)
(Sist oppdatert: 03.11.2020)

Lokalisering
Fylke: Agder Kommune: Arendal (4203)
Kart 1:50000: Tvedestrand (1612-2) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 496297 m. Nord: 6487302 m.
Lengdegrad: 8.9364320 Breddegrad: 58.5262450
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Historikk
I 1792 dukker det opp en anselig forsendelse av kvarts og feltspat fra Norge i regn- skapsbøkene til Den Kgl. Porcelainsfabrik i København. 92 tønner kvarts og 69 tønner feltspat til en samlet pris av 249 riksdaler blir notert (Friis 1891). Omregnet er det verdien av 80 kyr. Mineralene er levert av Madam Jørgensen, øyensynlig med adresse Neskilen (ved Eydehavn) Da kongens porselensfabrikk utlovde 50 riksdaler til den som kunne påvise feltspat i større mengder i Norge, kastet den driftige damen seg inn i konkurransen. Porselensfabrikken i København (i dag Royal Copenhagen) var blitt opprettet i 1772 – og den trengte råvarer. Som kjent kan porselen fremstilles på mange måter, deriblant med nedmalt kvarts og spesielt feltspat som viktige mineraler. Slike saker var det nok av på Sørlandet! I følge de overleverte kilder skal madammen ha startet letingen etter egnede forekomster på enklest mulige måte: Hun skal rett og slett ha tatt med seg tjenestejentene for å ro langs Sørlandskysten. Inn i viker og ut av sund i skjærgården! I Narestø, midt mellom Arendal og Tvedestrand, fant hun det hun lette etter: rett ved sjøen lå det en stor og fin pegmatittisk gang med både feltspat og kvarts. Ikke bare det, men i en nesten 40 år lang periode fra 1792 var madam Jørgensen den klart største eksportøren av feltspat til kongens fabrikk i København!

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
https://per-storemyr.net/2015/12/23/madammen-som-rodde-langs-sorlandskysten-og-startet-et-mineraleventyr-pa-1700-tallet-var-det-sann-i-steinalderen-ogsa/


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse