English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 4211 - 306 Moe
(Objekt Id: 8355)
(Sist oppdatert: 13.01.2023)

Lokalisering
Fylke: Agder Kommune: Gjerstad (4211)
Kart 1:50000: Gjerstad (1612-1) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 504602 m. Nord: 6524379 m.
Lengdegrad: 9.0797910 Breddegrad: 58.8592250
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Fra Geir Strand 1962: Denne forekomst inneholder foruten kvarts også glimmer og feltspat, som begge deler har vært brutt. Deter egentlig 3 forekomster som ligger så langt fra hverandre at det ingen direkte forbindelse er mellom dem, de har vært brutt seoarat. Forekomstene har navnene Sjøbruddet, Feltspatnatten og Bjorkjerra. Den !erste drift ble opptatt i 1823 på fe3ltspat. Noen hundre tonn ble brutt og kjørt ned til skibningshavn, visstnok i Søndeled som er nærmest. Den ble ikke godtatt av kjøperen og havnet i sjøen. Under krigen 1942/44 var det drift på glimmer. Lite plateglimmer, men mye avfallsglimmer som ble anvendt til formaling. Kvartsdriften begynte i 1952, og på slutten av 50- tallet, tidlig 60-tall var det kontinuerlig drift på kvarts, på slutten også som gruvedrift. Totalt brutt 10 tonn plateglimmer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Strand, Geir , 1962
Rapport til Bergmesteren angående befaring av kvartsforekomst på Moe i Gjerstad, Aust-Agder.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5579;6 sider
Abstrakt:
Tre forekomster ligger praktisk talt i samme strøk, og de oppviser felles trekk. De enkelte forekomsters utstrekning er ikke vel kjent, særlig gjelder dette den S-ligste og den N-ligste av dem. Alle tre pegmatitter gjennomsetter i større eller mindre grad den omgivende gneis. Det ser ut til at de er dannet på en nær loddrett svakhetssone, sann- synligvis en forkastning. Pegmatittene kan derfor stikke meget dypt. Forekomstene er tidligere brutt, men bør nå undersøkes på dypere nivå, men bare i den grad det er mulig uten store omkostninger. Det er tvilsomt om det vil være mulig å påvise så store reserver, at fore- komstene vil danne grunnlag for drift av en kvartsmølle.

Hummel, H. , 1945
Moe grube. Skisse i plan og profil 1:200.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 435

Hummel, H. , 1945
Moe grube. Brytningsplan, 1:200.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 436


Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse