Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Occurence 4014 - 303 Langholmen 1
	(Object Id: 8397) (Last updated: 23.06.2025)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Pegmatitic feldspar	%	15.10.2024

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1933 - 1968	Regular production	Company/Institution :AS Feltspatkompaniet

Mineralization

	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Free text

Beliggenhet: N58.80946°, Ø9.39737°. Koordinatene angir høyeste punkt på pegmatittgangen, Kolberg, en fjellrygg umiddelbart nord for gården Langholmen. Geologiske forhold: Pegmatitten danner en markant rygg, Kolberg, med retning omtrent Ø-V. Høyeste punkt er 62,7 moh. Fra toppen skråner ryggen svakt nedover mot øst. Pegmatitten synes å danne en vertikal gang med en total lengde på ca. 600 m og største bredde nær 100 m, men smalner inn til snaut 25 m umiddelbart Ø for toppen. Vest for toppen synes pegmatitten å være brutt av et smalt felt av de omgivende bergartene. Langs sydsiden av den østre delen av hovedpegmatitten følger en inntil 25 m mektig parallellgang over en strekning på 300 m. Pegmatittene ligger mer eller mindre parallelt med de omgivende bergartene, vesentlig glimmergneis, kvartsitt og innslag av amfibolitt. Omkring 300 m Ø for toppen er pegmatitten gjennomskåret av en dyp, loddrett kløft. Forekomsten ble kort beskrevet av Andersen (1931, s. 50-51). Mineraler: Pegmatitten består overveiende av en forholdsvis finkornet blanding av hvit kalifeltspat og kvarts (tint). En stor del av dette opptrer som skriftgranitt, dels grovkornet, dels finkornet. Dessuten er det litt plagioklas samt litt muskovitt og biotitt i små flak. Arbeid og historie: Andersen (1931) opplyste at det var flere forsøksbrudd i forekomsten, men at det inntil da ikke hadde vært noen betydelig drift. Firmaet A/S Feltspatkompaniet besluttet å bygge en mineralmølle ved Langholmen i 1933 med N.O. Nilsen som driftsbestyrer, og i 1936 var den i gang med å produsere feltspatmel fra eget brudd. Til å begynne med ble det bare brukt tint fra Langholmen til mølla der, men den inneholdt for mye glimmer. Siden mye av melet som ble produsert gikk til sanitærporselensfabrikken i Porsgrunn, måtte man etter hvert basere produksjonen på renere tint bl.a. fra Langøy. Etter hvert gikk det meste av melet fra Langholmen til produksjon av skurematerialet i vaskemidler («Ata», «Persil»). Langholmen Mineralmølle A/S avviklet driften i 1968. Historien til mineralmøllen er dokumentert av Finstad (2012). Det er tre hovedbrudd i pegmatittgangen. Disse er alle anlagt på nordflanken av hovedgangen og drevet av Langholmen mineralmølle. Brudd A er ca. 180 m Ø for toppen, 18 m bredt, 8 m inn og med en 5 m høy bakvegg. Brudd B er 225 m Ø for toppen. Bruddet har en 10 m lang og 4 m bred tilkomstskjæring som går inn til et sirkulært brudd med diameter omkring 9 m, delvis noe overheng innerst og med en inntil 14 m høy bakvegg. Brudd C er 250 m Ø for toppen. Bruddet har en 7 m lang og 5 m bred tilkomstskjæring som går inn til et sirkulært brudd med diameter omkring 10 m med en inntil14 m høy bakvegg. På tipphaugen utenfor Brudd B står det en fremdeles rester av en grovknuser. Her sees også fundamentet for transportapparatet som gikk fra bruddet og ned til mølla ved fjorden, en strekning på 125 m.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Andersen, Olaf , 1931

	Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.128B;1-109 pages

Abstract:

Summary s. 151. Feldspar deposits in Southern Norway. (Feltspat II by Olaf Andersen and Feltspat III by Tom F.W. Barth) A few years ago one of the writers published a general outline of the properties, mode of occurrence, exploitation and uses of feldspar with special reference to the Norwegian feldspar industry (Olaf Anderesn, Feltspat I, Norges geologiske undersøkelse, Nr. 128A, 1926). To that publication the reader is referred for general in- formation regarding the feldspar industry of Norway. In the present publi- cation brief descriptions are given of 262 individual feldspar deoposits, all situated in the part of Southern Norway that extends, generally in a rather narrow zone, along the coast westward from the neighbourhood of Kragerø to the island Hidra near Flekkefjord. The deposita described lie in the counties Buskerud, Telemark, Aust-Agder and Vest-Agder, and are distributed over a large number of local districts (herreder). The most important districts at present are those in the neighbourhood of Kragerø ((Bamble, Skåtøy and Sannidal), those along the coast between Risør and Arendal (especially Søndeled, Holt and Froland), and the two districts north of Kristiansand (Iveland and Evje). Each description contains information about the dimensions and general attitude of the pagmatite body and the feldspar.

Name of Locality: Langholmen 2

(Object Id: 39601 303,01,00)

Location

County:

Telemark

Municipality:

Kragerø (4014)

Map 1:50000:

Kragerø (1712-4)

Map 1:250000:

Arendal

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

523134 m.

North:

6518876 m.

Longitude:

9.4004700

Latitude:

58.8092020

Show on map

Resource

Resource Type:

Feldspar

Resource Subtype:

Pegmatitic feldspar

Resources and production

	Activity:	Mining	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Information(s) in free text format

Free text

Beliggenhet: N58.81046°, Ø9.39908°. Omkring 150 M NØ for toppen av Kolberg, og ca. 175 m VSV for bryggen til den nedlagte feltspatmøllen. Geologiske forhold: Pegmatitten danner en ca. 125 m lang, vertikal linse med strøk omkring Ø-V, konkordant med omgivende bergart. Linsen er 17 m mektig ved bruddet, men snevrer inn mot begge ender (se kartskissen for foregående forekomst). Mineraler: Pegmatitten består av en forholdsvis finkornet blanding av hvit kalifeltspat og kvarts (tint). En stor del av dette opptrer som skriftgranitt. Kalifeltspaten kan danne opptil knyttenevestore individer. Det opptrer kvartsmasser opptil 1 m i diameter. Dessuten er det litt plagioklas og små mengder småskjellig biotitt. Arbeid og historie: Det er sprengt ut en ca. 20 m langs dagstrosse som er 6 m bred ved åpningen men utvides til 10 m inne i bruddet. Bakveggen i bruddet er opptil 5 m høy. Bruddet var i virksomhet en periode under driftstiden til Langholmen mineralmølle og leverte råstoff til denne.

Name of Locality: Langholmen 3

(Object Id: 39602 303,02,00)

Location

County:

Telemark

Municipality:

Kragerø (4014)

Map 1:50000:

Kragerø (1712-4)

Map 1:250000:

Arendal

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

523179 m.

North:

6518886 m.

Longitude:

9.4012500

Latitude:

58.8092980

Show on map

Resource

Resource Type:

Feldspar

Resource Subtype:

Pegmatitic feldspar

Resources and production

	Activity:	Mining	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Name of Locality: Langholme 4

(Object Id: 39603 303,03,00)

Location

County:

Telemark

Municipality:

Kragerø (4014)

Map 1:50000:

Kragerø (1712-4)

Map 1:250000:

Arendal

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

523179 m.

North:

6518886 m.

Longitude:

9.4012330

Latitude:

58.8092980

Show on map

Resource

Resource Type:

Feldspar

Resource Subtype:

Pegmatitic feldspar

Resources and production

	Activity:	Mining	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

---

The fact sheet was created on 09.07.2025

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Geological Survey of Norway