English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 4014 - 315 Gulodden
(Objekt Id: 8409)
(Sist oppdatert: 14.06.2018)

Lokalisering
Fylke: Telemark Kommune: Kragerø (4014)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 525560 m. Nord: 6526195 m.
Lengdegrad: 9.4433000 Breddegrad: 58.8747980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Metallurgisk 16.01.2008

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1907 - 1982 Regulær drift Selskap/Institusjon:Einar Lunøe

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Gulodden på Bærøy er det største kvartsbruddet på øyene i Kragerødistriktet og ble startet opp i 1907. De som opptok driften på Gulodden hadde ikke til hensikt å skaffe kvarts til industrien, men det var møllesteiner de hadde bruk for, og derfor ble det skutt med krutt istedenfor med dynamitt. Dynamitten slår steinene i små stykker, mens kruttet bare løfter taket i store steiner. ble eid av firma Einar Lunøe. I 1907 startet de opp driften på Gulodden på Bærøy. Den første som leverte kvartsit til industrien var skomaker Pedersen, steinen ble brukt blant annet til forskjellige stålkvaliteter. Pedersen sitt første brudd var ved Holteberg inne i Kilsfjorden og senere flyttet han til Lambrets og Litangen. Det var ikke lenge Pedersen fikk være alene om driften idet kjøpmannen Lunøe også så sin sjanse. Navnet Gulodden kommer av de gulhvite feltene i fjellet. Navnet kom ikke etter at det ble startet brudd her, odden så også gulaktig ut før det ble sprengt i fjellet I begynnelsen av tiden da firma Einar Lunøe overtok bruddet jobbet det mellom 20-25 mann og maskinboring fikk de ikke før 1930 og båtene ble lastet ved hjelp av trillebor. I nedgangstidene i 1930-åra var det kjærkomment arbeid å få være med å laste et skip som var kommet. Einar Lunøe forteller at det var en enkel sak å få 30 mann til å laste skipet. Han kunne bare gå ut på trappa og gi beskjed om formiddagen at det kom et skip, og da var det 30 mann klare samme ettermiddag. I 1938 tjente arbeiderne 1 krone pr. time i bruddet. Etter krigen fikk de knuseri. Virksomheten fulgte parallelt med virksomheten til smelteverkene. I slutten av 1950-årene var det storhetstid for smelteverkene, og i 1960-årene var produksjonen på Gulodden på sitt høyeste. Da jobbet 20 mann i anlegget på 3 skift. Det hendte det var ulykker i bruddet, de fleste var imidlertid etter siste verdenskrig forteller Einar Lunøe. Da kunne de skyte ut 10-20 000 tonn fjell i et skudd. Det hendte også at stein løsnet i fjellveggen mens folk jobbet under, selv om en var nøye med renskningsarbeidet etter skytingen. Silikosefaren er også velkjent for de som arbeidet i kvartsbrudd. Gulodden ble avsluttet i 1982. En av grunnene var at de de nye smelteovnene krevde et mer fastere råstoff. Guloddenbruddet har en samlet lengde på 700 meter. Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml http://www.turer.no/tekst_beroy.php

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse