Norsk versjon
THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
Occurence 4014 - 335 Godfjell
(Object Id: 8429)
(Last updated: 22.05.2018)

Location
County: Telemark Municipality: Kragerø (4014)
Map 1:50000: Kragerø (1712-4) Map 1:250000: Arendal
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32 (Coordinates NOT confirmed)
East: 523268 m. North: 6531451 m.
Longitude: 9.4041030 Latitude: 58.9221280
Show on map

Resource
Resource Type: Feldspar Resource Subtype: Pegmatitic feldspar

Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 18.02.2015)

Resources and production
Activity: Mining Reserves:
Operating method: Underground mining Historical production:


Mineralization
Genesis: Form:
Main texture: Min. distribution:
Main grain size:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Free text
Følgende beskrivelte er hentet fra: Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml GLIMMERGRUVA SKJERKEDALSHEIA GOFJELL Feltspat/Glimmer Kan gå inn en trang åpning nede ved Hull bak Gofjell. Tunellen går 80 meter innover. Der åpner gruva seg, kan gå opp her. Det ligger mange bildekk og annet skrot her som er blitt dumpet ned i gruva. Det er synd, for dette er et stort kulturminne. Men istedenfor å gå opp her, kan man gå 40 meter videre innover og ende opp i en stor hall. Det er flere ganger i denne gruven, men noen av dem er rast sammen, den har nok vært større enn den er i dag. Gruvedriften har avsluttet og gjennopptatt flere ganger. Det er flere forskjellige firmaer som har drevet her. Under siste verdenskrig var det tyskerne som så sin interresse her. Da var det glimmeret som var i skuddet. Oppe i Gofjellskogen som grenser mot Liagårdene gikk en dag i 1880 årene et par karer og så etter et brukbart lende for å få anlagt en vei til oppsitterne der oppe. Det var skåtøymannen Søren Sollid og Kittel Rekviktangen fra Farsjø. Da de var kommet dit hvor gruva nå ligger ble Rekviktangen, som var gruvemann, (og på den tid drev feltspatt i Farsjø for skomaker Pedersen i Kragerø ) ble oppmerksom på feltspatten i fjellet. Det passet bra for Rekviktangen, fordi han var på jakt etter et nytt feltspattbrudd. Han drev gruva i flere år for en Evensen fra Arendal, som var bosatt i Kragerø. Før den egentlige drift begynte var Sollid der og rensket av fjellet og slo inn noen spretter. Siden satte han opp skjegdeskur og smie. Skjegdeskuret kom opp med trillebane inn til bordene som spatten skulle tømmes på og dører som lukket seg selv for det var ovn derinne, for de ville ha det godt og varmt. I 1887 kom driften igang og gruvearbeidere, eller "slusk" som det dengang het, kom trekkende med sine store skinnskrepper. Det ble da gått ned med tildels dype synker. Det ble tatt ut store mengder feltspat og kvarts, samt noe glimmer fra denne forekomsten som har en største bredde på 8-10 m.. Lasteplassen var ved Hellefjorden. Tilgangen på luft ble tilslutt så dårlig at Martin Lia som arbeidet i gruva fikk lagt ned en selvrekonstruert luftfornyer som fungerte bra. Noen dødsulykker eller andre nevneverdige ulykker skal ikke ha forekommet der oppe. Rekviktangen ble som formann avløst av en Olaf Thorbjørnsen, som var i familie med Evensen. Siden ble gruva overdratt til en engelskingeniør som foretok undersøkelser. Han satte opp nye skur og huser m.m. Men han oppnådde ikke de ønskede resultater, så driftenble dengang ikke av lang varighet. Gruva taler idag sitt eget språk fra fortiden da slusken sang sine rallarviser til taktfaste slag mot borstålet. Det var to mann som slo i takt annenhver gang på boret eller mineboret som det het. Boret ble dreid for hvert slag. Det var ofte at de hadde en mann som sang for å holde takten på slegga. Borehullet ble fylt med vann for å få opp steinstøvet. Rundt boret nede ved hullet brukte de bl.a mose for at ikke vannet skulle sprute ut. Dette ble kalt for en "borekuse". Hammeren de slo med ble kalt for "feisel". Det var ofte store stein de måtte dele. Da var slegga god å ha. På skaftet i hullet til slegga hadde man lær rundt. Da fikk man et såkalt mykere og kraftigere slag på steinen. Hvis man slo for hardt med slegga, ble steinen bare pulverisert der slegga traff. Det kunne være utrolig slit der nede i gruvelampens sparsomme lys. Det var en tysker "Schiots" som drev der i noen tid. Innimellom var gruva nedlagt flere år av gangen. Under 1. verdenskrig ble glimmerdriften satt igang. Det var på den tid at glimmermøllen ble satt opp. Siden drev Thesen etter spatt for Berghoff. Der ble da også igangsatt endel forarbeider med tanke på større drift. Det ble imidlertid nedlagt etter noen tid. Så la da gruva igjen nedlagt og breddfull av vann til L. Gjertsen tok den i drift i begynnelsen av 2. verdenskrig. Da var det igjen glimmeret som kom i "skuddet", som tyskerne tok beslag i. Glimmeret ble fraktet til byen, sortert og pakket i kasser. Gruva fikk nå nr. 101 og med en arbeidstokk på 27 mann. De kom over noen mystiske ventilgreier i gruvas indre. De fant ut av det måtte være restene av den innlagte luftfornyer fra årtier tilbake. Arbeidet dengang forgikk tildels i tre skift. For å øke produksjonen gikk man over til elektriske hjelpemidler. Kompressor ble oppsatt og man gikk fra håndboring over til maskinboring. Forvinteren 1943 ble det så reist påler og strekt kraftlinje fra linjenettet på Skarbo - Gofjellgruva, og så har da beboerne i Lia og Gofjell krets benyttet anledningen og fått innlagt lys. Glimmerdriften er nedlagt men nå er det igjen inntatt et lag på fem mann, fremdeles under L. Gjertsen, som skyter og fodrer ut, skjegder og legger tilside spatt og kvarts for senere framkjøring. Det skal være bra forekomster både på spatt og kvarts. Det er to tuneller, den øvre er ca. 39 meter, mens derimot den andre, som ikke ligger så svært meget høyere enn Hullvann anslåes av folkene der oppe til å være ca. 200 meter lang. Vi tar oss en tur inn i nedre tunnel. Der er elektrisk lys innover i fjellet, for så innerst inne å slutte med en elektrisk sol. Men her inne er det høyt til taket og en mann driver på med maskinboring der oppe i skråningen, tar seg fjern og uvirkelig ut i den hvite belysningen. Glimmerdriften er nå nedlagt, hadde den største betydning for tyskernes krigføring og var en meget nødvendig artikkel i krigens tjeneste. Arbeidet tok slutt, og det ble slutt på glimmeret. Gruvevirksomheten ble avsluttet i 1945. Det ble holdt avskjedsfest med lapskaus, kake og erstatning. Det ble taler for dagen. Den ene av talerne framholdt den store betydning de som arbeidere og gruvens rike forekomster på glimmer hadde hatt på krigens gang. Da produksjonen øket viste det seg at intet kunne stå seg mot tyskerne som stormet fram på alle fronter. Da produksjonen var på det høyeste kjempet tyskerne i Stalingrad. Men forekomstene minket og tyskerne måtte følgelig trekke seg tilbake. Igjen ligger gruva der med sine dystre ganger. Pegmatitt er betegnelse for en meget grovkornig bergart og består oftest av Feltspat, Kvarts og Glimmer, samt ofte andre mer sjeldne mineraler som Turmalin og Beryll. Mange av forekomstene i det norske grunnfjellet har vært utvunnet for produksjon av Kvarts og Kalifeltspat. Feltspat ble brukt i porselensindustrien. Porsgrunn fikk 90% av feltspatten fra Kragerø. Når de skulle dele store steiner stakk man to flatjern eller blekker som det het ned i borehullet. Så ble det presset ned en kile mellom blekkene og slo med slegga. Da var det ikke mange stein som greide å stå imot presset. Karbidlampe som ble brukt til å lyse opp gruvegangene. Tranlampe hadde veke og ble fylt med tran. Den er eldre enn karbidlampa. https://www.youtube.com/watch?v=vomP8x356fg https://www.youtube.com/watch?v=kECxvr_KbN0

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Avisartikkel"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Andersen, Olaf , 1931
Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.128B;1-109 pages
Abstract:
Summary s. 151. Feldspar deposits in Southern Norway. (Feltspat II by Olaf Andersen and Feltspat III by Tom F.W. Barth) A few years ago one of the writers published a general outline of the properties, mode of occurrence, exploitation and uses of feldspar with special reference to the Norwegian feldspar industry (Olaf Anderesn, Feltspat I, Norges geologiske undersøkelse, Nr. 128A, 1926). To that publication the reader is referred for general in- formation regarding the feldspar industry of Norway. In the present publi- cation brief descriptions are given of 262 individual feldspar deoposits, all situated in the part of Southern Norway that extends, generally in a rather narrow zone, along the coast westward from the neighbourhood of Kragerø to the island Hidra near Flekkefjord. The deposita described lie in the counties Buskerud, Telemark, Aust-Agder and Vest-Agder, and are distributed over a large number of local districts (herreder). The most important districts at present are those in the neighbourhood of Kragerø ((Bamble, Skåtøy and Sannidal), those along the coast between Risør and Arendal (especially Søndeled, Holt and Froland), and the two districts north of Kristiansand (Iveland and Evje). Each description contains information about the dimensions and general attitude of the pagmatite body and the feldspar.


The fact sheet was created on 28.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway