English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 4014 - 338 Snekkevik
	(Objekt Id: 8445) (Sist oppdatert: 24.03.2020)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Metallurgisk		11.01.2008
	Sement		11.01.2008

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Lunøe
			Far og sønn Sam Lunøe har drevet på kvartsitten i Snekkevik.
	2000	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Eramet Norway A/S Snekkevik kvartsbrudd
			Eramet overtok bruddet fra Sam Lunøe omkring år 2005. Sam Lunøe er fremdeles (årsskiftet 2007/08) daglig leder for uttaket i Snekkevik.

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>90%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kvartsittbruddet ligger på vestsiden av Kilsfjorden omkring 5 km rett vest for Kragerø by. Bruddet er 250x250 meter og det drives med en pallehøyde på 15 meter. Et mindre satelittbrudd er på 25x100 meter.Bruddet ble i mange år drevet av far og sønn Lunøe, men leies i dag (2015) av firma Georg Tveit AS, som er i ferd med å flytte sin produksjon til Snekkevik fra Litangen. Hovedkunde er Eramet Porsgrunn der kvartsitten (20-70mm) benyttes i produksjon av silikomangan i en smelteovn. Underfraksjon (0-20mm) går til Norcem sin cementproduksjon i Brevik. I 2007 ble det produsert omkring 30.000 t til Eramet og 14.000 t til Norcem. Kvartsitten i Snekkevikbrudddet ble i begynnelsen anvendt til ferrisilisiumfremstilling, men etterhvert som kvalitetskravene ble skjerpet, ble kvaliteten for dårlig for FeSi og silikomangan overtok som smeløtekvarts-avtaker. Al2O3-innholdet ligger i gjennomsnitt under 1%. I bruddområdet gjenstod høsten 2007 omkring 1,2 millioner tonn kvarttsitt av silikomangankvalitet over kote 33 der dagens knuseanlegg står. Om en bryter ned til havnivå så kan en regne med at det samlet gjenstår omkring 2 mill. tonn i Snekkevikbruddet (muntlig medd. S. Lunøe, høst 2007). Følgende er hentet fra: Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.php I 1952 anskaffet firmaet Einar Lunøe Snekkevika i Kjølebrønn. Her hadde det vært beskjeden drift tidligere. I toppåra ble det tatt ut ca. 2000 000 tonn. I 1985 er bare Snekkevika i virksomhet, da kvartsen her er av bedre kvalitet enn på Gulodden. Det er kvartsmengder her til mange års drift ennå. Snekkevik hadde i sin tid Norges største isbruk med ca. 20 ishus. Isen ble hentet fra Frøviktjenn.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde over hovedbrudd" Foto nr. 2 viser "Panoramabilde ovenfra med utsikt over Kilsfjorden"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2005

	Kvartsittundersøkelser ved Kilsfjorden, Kragerø.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.055;18 s. sider

Wanvik, Jan Egil , 2006

	Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2006.062;17 s. sider

Abstrakt:

Kvartsittene vest og sørvest for kvartsittbruddene ved Litangen, Kilsfjorden ved Kragerø er blitt undersøkt med henblikk på kartlegging av nye reserver av kvartsitt som råstoff til silikomangan-produksjon. Undersøkelsene i 2005 er en videreføring av undersøkelsene som ble utført i 2004, og ved disse nye undersøkelsene har områdene sør for det undersøkte området i 2004 blitt prioritert. Lokalisering og profilprøvetaking av interessante kvartsittsoner har vært gjennomført. Gode soner av kvartsitt for silikomangan har blitt påvist på flere lokaliteter også i 2005. Samlede mengder utgjør flere millioner tonn. En oversikt over undersøkelsene fra begge årene gies, og større tilleggsreserver for kvartsittdriften ved Kragerø er nå påvist.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse