|
I følge O. Andersen.:
Kalstad feltspatbrudd ligger i den østlige del av en større pegmatittgang som strekker seg fra Lindvikskollens topp i vest og videre øst og sørøstover nedover åsens sydskrent i omkring 500 m's lengde til Rørvik nede ved fjorden like vest for Skottet i Kragerø. Gangens bredde i dagen er 20-30 m eller mere. Den har et nordlig fall. Fra hovedgangen går det flere utløpere nedover åssiden i sørlig retning nersten til sjøen.
De største brudd finnes i pegmatittmassens nedre del nær den østre ende.Denne del av forekomsten er kjent undewr navnet Kalstadgangen (også delvis kalt Sjåen). Bruddene danner synker som ligger i rekke langs gangen og er forbundet med hverandre med skjæringer. Østligst var det på slutten av 1920-tallet en betydelig drift fra en stor gruve som går innover i nordlig retning. Denne del av pegmatitten er oppbygd i soner med skriftgranitt og tint langs heng og ligg og store stolper av feltspat (og litt kvarts) i midten.
Transporten foregikk med løpestreng til lasteplass ved sjøen. Forekomstene er blandt de største i landet og brytning har pågått siden omkring 1890 til 1930 med kun mindre avbrytelser.
Forekjomsten er nok den samme som ble betegnet som Biørnegruva, og M. Rugtevit beretter følgende:
Biørnegruva var den største feltspatgruva i Kragerø. Den var en gang kjent langt utenfor landets grenser, men var bare i Kragerø den hadde navnet Biørnegruva. Driften startet opp i 1886 av Henrik Biørn jr. Han tok ut en last som han sendte til Tyskland, men feltspaten var så dårlig ¿sjegda¿ at tyskerne ikke ville ha den. I starten gikk gruva i tap, men etter hvert ble denne gruva en gullgruve. Det var rovdrift i gruva, kun den beste malmen ble tatt ut. Karene som fikk sving på driften var Andreas Solberg og Aron Andersen. De fikk leiekontrakt med Biørn på forekomstene mot å betale en avgift på 5 kroner pr. tonn. Den som finansierte dette var en steineksportør Larsen fra Flekkefjord. Til å begynne med var det ikke noe kaffehus ved gruven, bare en liten smie. Arbeiderne måtte derfor sitte ute å spise i all slags vær. Kaffehus ble det ikke før de ansatte hadde forpliktet seg til å bære materialene gratis opp fra Rørvik. Malmen gikk med taubane ned til sjøen, det var en vanskelig jobb å kjøre banen. Han som satt ved bremsebommen måtte passe nøye på. Ble farten for stor, var det vanskelig for karene i endestasjonen å ta imot. Å stoppe for fort kunne også være risikabelt. Da kunne klypene sleppe bøtta og da ville den komme ned i svimlende fart, da var det bare å komme seg unna. Den siste som kjørte taubanen var Isak Gunulfsen.
Da driften var på topp i 1890, var det bortimot 100 ansatte i gruven, mange av de var svensker. Det ble da tatt ut 5258 tonn feltspat. Det ble ikke funnet så mange sjeldne mineraler eller krystaller i Biørnegruva, men noe var det. Noen ganger kom det en kar med navn Leppol Persen. Det var en som reiste rundt i alle gruver og brudd og lette etter sjeldne mineraler og krystaller. Omkring århundreskiftet var den store driften over. Andersen og Solberg sa takk for seg. Andre så muligheter i gruven. Jakobsen fra Flekkefjord fortsatte driften med en stiger som het Rudolf Wilhelmsen. Nå ble det i en tid letet i de gamle skrothaugene etter feltspat. I denne perioden jobbet det bare menn og gutter, tidligere jobbet det også kvinner i gruvene. Det ble tatt ut mange tusen tonn fra skrothaugene. Den gamle taubanen kunne ikke brukes nå, da måtte feltspatten bæres oppover. En ny taubane ble satt opp og driften gikk lettere. Den siste som gjorde et alvorlig forsøk med Biørnegruva var Anthonisen. Han satte opp et knuseverk og skulle fosøke å sjegde malmen på et transportbånd. Det gikk dårlig. Det siste som ble gjort var å fylle igjen den store synken med skrot. Det er mye fin feltspat igjen i gruva, men det får vel ligge nå. Det skal ha vært en som omkom i gruva da han skulle bore opp et ladd minehull. Det var en vanlig dødsårsak i gruvene før. Gruva ble fylt igjen etter at de avsluttet virksomheten, men fortsatt er det et store hull inn i fjellet. Trenger ingen lykt. Et par hull er fylt med vann. |
