English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 3813 - 332 Styggegangen
(Objekt Id: 8473)
(Sist oppdatert: 30.04.2021)

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kilebygd (1713-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 532424 m. Nord: 6551145 m.
Lengdegrad: 9.5659840 Breddegrad: 59.0983960
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Andre industrimineraler Ressursundertype: Barytt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Styggegangen/Styggdalsgangen/Styggdalsgruva ligger like nord for Herre kirke. Selve mineraliseringen, en ca 2 m bred hydrotermalgang som fører Pb-Zn, kalkspat og barytt, kan følges over flere hundre meter i en sprekkesone i kvartsrikt fjell. Det har tidligere vært uttak av barytt her, med tildels store krystaller, noe som har gjort mineraliseringen viden kjent blant mineralsamlere. (Eldjarn, 1980) Den synes forholdsvis fattig på barytt og er en av de mange Tråk-gangene som utgjør en N-S gående gang sett med Pb-Zn mineraliseringer i området mellom Tveiten og Herre. B. Røsholt (1967) har en mer inngående beskrivelse av disse gangene i NGU bull. 250B.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hysingjord, Jens , 1965
Oversikt over tungspat-forekomster i Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5872;2 sider
Abstrakt:
Det er ingen regulær drift på tungspat her i landet (1965). De forekomster som er oppdaget er relativt små og av tvilsom økonomisk verdi. Noen system- atisk undersøkelse av norske tungspatforekomster er ikke gjort. Her presen- teres en oversikt over hvor tungspat er funnet her i landet: 1. Styggedalsgangen, Traag, Bamble. 2. Aasegang og Strandbakk gruber, Fen, Ulefoss. 3. Heskestad, Lista. 4. Neskilen og Langsev jerngruber, Arendal. 5. Kongsberg sølvverk. 6. Raipas gruber, Alta. 7. Berggård skjerp, Ringerike. 8. Svenningdalen, Vefsn. 9. Vinoren grubefelt, bl.a. Svartås gruber. 10. Mofjellet gruber. 11. Sulitjelma gruber. 12. Skrattås grube, Egge, Nord-Trøndelag.

Røsholt, B. , 1964
Tråk sink-blyfelt i Bamble herred.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3484;4 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende hovedinndeling: - Beliggenhet. - Geologisk oversikt. - Beskrivelse av de enkelte forekomster. - Konklusjon. Røsholt finner det vanskelig å vurdere om feltet kan være drivverdig. Han påpeker geofysikkens muligheter, og antar at prospektering vil falle forholdsvis rimelig.

Røsholt, Bernt , 1967
The lead and zinc bearing veins at Tråk in Southern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.250 B;1-32 sider
Abstrakt:
The nearly vertical zinc and lead bearing veins that cut through Precambrian rocks near the Oslo region at Tråk in Bamle Southern Norway, are described. They can be followed for nearly 2.5 km. A younger introuded diabase is found in some of the veins. Ore minerals are sphalerite and galena with some pyrite and calcopyrite. Quartz is the dominant gangue mineral.

Vogt, Thorolf , 1908
Schwerspat aus Norwegischen Vorkommen.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.1 (3) 9;1-54 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Eldjarn, Knut (1980) Mineraler i Norge - Barytt Stein 1980, nr 2 s 9-11 Norske Amatørgeologers Sammenslutning (NAGS)


Faktaarket ble generert 21.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse