|
Info hentet fra Larsen A.O (2025)
Beliggenhet: N59.03460°, Ø9.65926°. På nordsiden av en lav kolle, ca. 250 m N for Gjersethveien 49.
Geologiske forhold: En pegmatittlinse med et steilt fall mot SV. Pegmatitten er kun synlig umiddelbart nær nåværende synk, ellers overdekket. Omgivende bergart er en amfibolitt som stryker NØ-SV med steilt fall.
Mineraler: Basert på materiale fra tipphaugen kan man anta at pegmatitten er middels- til grovkornet med gulhvit til rødlig kalifeltspat, gråhvit plagioklas, kvarts og muskovitt som hovedmineraler. Basert på materiale på tipphaugen kan det synes å ha vært en betydelig kvartskjerne. I pegmatitten. Det opptrer spor av pyritt, sort turmalin, zirkon og uraninitt. Det er funnet en 7x7x4 cm stor klump av monazitt-(Ce).
Arbeid og historie: Bruddet ble åpnet på slutten av 1800-tallet med feltspat som hovedprodukt. Ifølge en kontrakt datert 18. juli 1896 overdrar grunneier Zakarias Thorsen Roverud feltspatbruddet til hr. Hans C. Sande for et vederlag av kr. 800, hvorav halvparten betales kontant og resten innen 6 måneder samt en årlig leie av kr. 40. Sande fikk dessuten rett til å søke etter drivverdige mineraler i en radius av 300 meter fra bruddet. Bruddet ble tatt opp igjen for glimmerproduksjon i oktober 1943. Bruddet ble drevet et halvt års tid med en samlet produksjon på 1400 kg muskovitt, hvorav en del ble tatt fra eldre avfallshauger (Poulsen 1943b; 1967). En skisse med kommentarer datert januar 1944 er gitt av H. Hummel (Bergarkivet Rapport nr. 5079). Her ble det angitt at bruddet skulle være 7 m dypt, men for det meste gjenfylt. Planen var at bruddet skulle tømmes for løsmasser, men dette ble antagelig ikke gjennomført. Det ligger i dag hauger av sortert kvarts ved bruddet.
Bruddet har i dag form av en omkring 10x10 m vid, vannfylt synk med en inntil 3 m høy bakvegg over vannflaten og 3 m vanndyp.
|
