|
Fra Larsen A.AO (2025)
Beliggenhet: N58.92010°, Ø9.57596°. På sydøstre odde av Vågøy, like ved sjøen.
Geologiske forhold: Pegmatittgangen stryker omtrent N-S, faller ca. 40° mot V, og ligger konkordant grensen mellom metagabbro (amfibolitt) og kvartsitt. Den sydligere delen av pegmatittgangen, hvor bruddene befinner seg, er opptil 10-12 m mektig i 40 meters lengde. En apofyse fortsetter videre nordover i 70-80 meters lengde inntil den kiler ut. Forekomsten ble beskrevet av Andersen (1931, s. 8).
Den sydligste delen av pegmatittgangen ligger i amfibolitt og det er innesluttet en linse av amfibolitt i pegmatitten. Her er pegmatittmineralene betydelig omvandlet i motsetning til mineralene videre nordover i den samme gangen hvor denne ligger vesentlig i kvartsitten. Omvandlingen vises ved at kalifeltspaten er gulhvit og ufrisk, biotitten er klorittisert og kvartsen er gjennomsatt av et sort pigment. Det opptrer dessuten klumper av kalsitt.
Mineraler: Pegmatitten er fin- til middelskornet, til dels skriftgranitt, og er dominert av en gråligrosa til gulaktig kalifeltspat og kvarts, som opptrer i individer opptil 30 cm store. Det opptrer mindre mengder av en gulaktig plagioklas, biotitt (til dels klorittisert), litt turmalin og kalsitt.
Arbeid og historie: Det har vært utvunnet noe feltspat fra bruddet, antagelig på 1920-tallet. Det er to brudd i forekomsten. Det sydligste bruddet har form av en dagstrosse mot N, omkring 10 x10 m i utstrekning og med en opptil 3 m høy bakvegg. Omkring 7 m N for dette bruddet, på baksiden av samme kolle, er det sprengt ut en 6 x 5 m dagstrosse mot S.
|