|
Lokaliteten er vnavngitt som Glimmergruva på topografiske kart. Den ligger like ved NV enden av Heivatn
Pegmatittganger som ble drevet pa glimmer under andre verdenskrig . Glimmer ble benyttet av den tyske krigsindustrien som elektrisk isolasjonsmateriale. Opptil 5 mann og flere hester jobbet på bruddet.Brakker.
Fra Poulsen 1943:
Bruddet er beliggende pa Auverstølåsens nordøsstre skråning
ved Heivatn, i en høyde av 530 m o.h.
Glimmerbruddet er anlagt på en pegmatittgang som
strekker sig i SV-NO retning med et fall av 30 - 50 gr. m.
NV. Gangen danner et ledd i et mektig gangtog av granittiske
ganger og kupper som er fulgt i ca 5 kms lengde fra Rolleivstad
ved Sundkilen i ONO retning opover til Heivatn. Granit optrer
dels som en grovkornig varietet, dels som pegmatitter.
Mektighetene varierer sterkt fra ganske smale gangfyllinger
og op til kupper og ganger pa 30 m og mere.
Mineralselskapet er det almindelige, en gulhvit
mikroklin som undertiden gar over i det rødbrune, kvarts og
muskovitt, på enkelte steder sees ogsa et grønnaktig, talkumligneride
belegg. Bimineraler blev ikke påtruffet. Muskovitten
er ofte flekket, idet der er utskilt små ertskorn i glimmerflakene.
Disse flekker er dels lys brune og dels helt
sorte, men om disse ertskorn bestar av rutil eller jernerts
~ har jeg hittil ikke hatt anledning til å konstatere.
Haukon glimmerbrudd blev visstnok funnet under
forrige verdenskrig og en mindre forsøksdrift satt i gang
uten at noen større kvanta blev tatt ut. Den nuværende drift
skriver sig fra mars mnd.
Bruddet drives som dagbrudd i det man er gått in
med en skjæring i overkant av forekomsten. Da gangen grener
sig mot vest har man til a begynne med skutt sig ned langs
denne gren for a undersøke gangen, med det resultat at man
fikk ut et større parti med meget god glimmer.
Haukomforekomsten.er karakteristisk ved at der er
skjedd en anrikning av muskovitt henimot gangens yttergrenser,
men således at liggsonen fortrinsvis holder en mindre brukbar
"fiskebensglimmer", mens hengen fører en meget god glimmer,
der spalter i plane flak, samtidig som den optrer i størrelser
pa op til 20 x 20 cm og derover. Glimmeren er, som ovenfor
bemerket, flekket. Dette vil mumigens nedsette dens anvendelighet
til enkelte formal.
Hovedgangens bredde er i det nuvrerende brudd ca
6,0 m, sidegrenen viser en bredde av ca 3,0 m. Ganggrensene
er imidlertid svært ujevne, sydover, smalner den således av og
har oppe i dagen en bredde av ca 2 m for så atter å vide sig
ut til ca 5 m. I helningen mot syd sees hovedgangen å kile
ut mot dypet og får en bredde av ca 1 m. Til høire (østover)
for denne optrer imidlertid en ny gang der kommer ut fra
dypet og kiler ut mot toppen. Sannsynligvis dreier det sig
her om et innsunket parti av nabobergarten. Nordover vider
gangen sig ut i form av en kuppe, uten at det var mulig a
bestemme grensene 1 det overdekkede terreng. Gangen kunde
følges over en lengde av ca. 40 m. Da selve bruddet ligger
ca 10 m over myren, far man et disponibelt kvantum av ca
3000 kbm gangmasse som kan tas ut i dagbrudd
|
