English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 3303 - 314 Lassedalen
(Objekt Id: 8574)
(Sist oppdatert: 28.06.2022)

Lokalisering
Fylke: Buskerud Kommune: Kongsberg (3303)
Kart 1:50000: Notodden (1714-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 532016 m. Nord: 6609580 m.
Lengdegrad: 9.5675650 Breddegrad: 59.6231550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Andre industrimineraler Ressursundertype: Flusspat

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 03.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 4000 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 282 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Østnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Kongsberg Bamle formation
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :282 / 90

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger i Lassedalen vest for Kongsberg. Forekomsten opptrer som en forkastningsbreksje med flusspatmineralisering. Flusspaten er hvit og grovkrystallinsk. Sidebergarter er de typiske kongsberggneisene, intrudert av granitt og diabasganger. Det har vært en forholdsvis stor drift,- tipphauger over et område på 50 x 150 meter. Gruveåpningen sees som et 10x20 meter vannfyllt hull. Pumpehuset er fremdeles synlig. Norsk Hydro har på 1970 tallet tid boret opp forekomsten og funnet den uinteressant på det tidspunkt. I 2010 har det engelske gruveselskapet Tertiary minerals skaffet seg rettighetene til forekomsten og fått den evaluert på nytt. Reservene er anslått til å være 4 millioner tonn med mineralisering hvorav 1.2 mill. tonn har en gehalt på 29 % flusspat. forekomsten er åpen mot dypet og enkelte skjæringer i borkjerner har gehlater på opptil 68% flusspat. I følge informasjon fra Tertiary minerals har selskapet som målsetting å få forekomsten evaluert med en detaljeringsgrad som oppfyller internasjonale krav, men i 2021 ble prosjektet gitt opp.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dietrichson, B. , 1918
Rapport over Lassedalen flusspatforekomst, Kongsberg, Buskerud
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6088;5 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over geologien og tidligere utførte arbeider ved Lassedalen flusspatfelt. Flusspaten forekommer i en ØV-strykende Kongsberg- gang som foruten flusspat fører kalkspat. gjennomsnittsanalyser gir 40-50 % CaF2. Det er tidligere tatt ut 460 m3 i to skjerp. 500-600 tonn er tidligere eksportert. Rapporten konkluderer med at med kr. 500.- - 1.000.- kan man få klargjort den håndgitte del av forekomstene, men sjansene for å finne flus- spat ansees som små.

Kongsgaard, R.
Lassedalen grube. Sjakt nr. 3, profil av diamantborhull 1:200.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 793

Olsen, Jørn , 1973
En malmgeologisk og geokjemisk metodeundersøkelse omkring flusspatforekomstene: Lassedalen ved Kongsberg og Andorsrud i Skoger.
;Norsk Hydro / NGU;AVHANDLING;NH-arkivet; No.NH 32E / NH 171 / NH 189;135+bilag sider
Abstrakt:
Geokjemisk undersøkelse av områdene ved og rundt de nevnte forekomster med hensikt på prospektering etter flusspat. Undersøkelsene omfatter prøvetaking og analyse av F i overflatevann, grunnvann, bekkesedimenter og jordprøver i C-horisont. Avhandling Malmgeologi, NTH geologisk institutt. Vedlegg og plansjer finnes i to sett, et i NH 32E og et merket NH 117. Kopi av avhandling i NH 189

Støren, R.; Holter, Albert , 1926
Beskrivelse av Blaarud flusspatbrudd i Lassedalen, Buskerud
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6078;6 sider
Abstrakt:
Det er foretatt en befaring av dagbruddene i Lassedalen etter ønske fra Ole Fredriksen, eier og bestyrer ved Blårud flusspatbrudd. Det er tidligere tatt ut flusspat i dette området, og Kongsberg Sølvverk har lenge kjøpt flus- spat til bruk ved sølvsmeltingen. Det skal være tatt ut 6000 tonn i dagbrudd. Pr. i dag er innenlandske avtakere fornøyd med vanlig skeidet vare med ca. 70-72 % CaF2 og ca. 18 % kalkspat, mens utenlandske avtakere krever minst 80 % CaF2. Videre drift må foregå under jord, og dette krever bygging av nye anlegg og betydelig kapitalinnsats. Det har tidligere vært arbeidet på fire steder. Bruddet lengst øst er 60 m langt, 7 m bredt og flusspatgangen har en mektighet på 1,5 - 2 m. Videre undersøkelser bør konsentreres innen dette brudd. Malmen bør brytes under jord med synk til 30 meters dyp hvorfra malmen kan tas ut øst- og vestover.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:


Faktaarket ble generert 16.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse