English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5612 - 011 Gæs'samaras
	(Objekt Id: 860) (Sist oppdatert: 11.04.2007)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.2 %	21.10.1992

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1959 - 1961	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:GM/NGU
	1959 - 1963	Geologi	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/NGU
	1960 - 1961	Geokjemi	Selskap/Institusjon:Statens Råstofflaboratorium/NGU
	1989 - 1989	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Skjærsone-mineralisering	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Albittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kautokeinogrønnsteinsbeltet
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Cas'kejasformasjonen (Stuorajav'rifm.)

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Albitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Turmalin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Albitt-kabonat b.a.	Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Vertsbergart	Albittfels	Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Metadiabas	Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Metatuff/-tuffitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Gæssamaras er en lav skogkledd ås 5 km NV for Kautokeino. Kobberkis-mineraliserte blokker danner et tilnærmet N-S gående blokktog som er 1.5 km langt og 100-150 m bredt. Totalt 150 mineraliserte blokker ble registrert under den første leteperioden av GM/NGU (1959-1961). Råmalmgehalten er beregnet ut i fra gjennomsnittelige kobberinnhold i de 32 rikeste blokkene. Tilsvarende mineraliseringer er ikke påvist i fast fjell, hverken i dagen eller ved kjerneboring. Koordinatene til forekomsten er angitt for den sørligste blokkkonsentrasjonen, mens korrdinatene til den nordlige konsentrasjonen er gitt under mindre skjerp.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sakshaug, G.F. , 1960

	Geofysisk undersøkelse Gæssemaras

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.244C;8 sider

Abstrakt:

Det var tidligere funnet malmblokker i feltet (GM Rapport 254 B), og formålet med den foreliggende undersøkelse var å påvise eventuelle ledende soner i blokkområdet. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Turammålingene ble supplert med selvpotensialmålinger. Ved Turammålingene ble det påvist to tildels sterkt ledende soner som stort sett er parallelle og ligger 300-400 meter fra hverandre. Over en lengde av ca. 500 meter er det brudd i begge soner. Den østligste av sonene fortsetter ut av målefeltet både mot syd og nord. Sonene ligger dels innenfor, dels like utenfor blokkområdet. Selvpotensialmålingene ga anomalier som stort sett faller sammen med de ledende soner som ble påvist ved Turammålingene.

Tan Tek Hong , 1963

	Malmgeologiske og geofysiske undersøkelser Gæssemaras.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.314 C;45 sider

Abstrakt:

Som forsøk på å klarlegge kilden til de kobberkisførende blokker som ble funnet i Gæssemaras i 1959 ble det foruten geologiske undersøkelser utført magnetiske målinger samt diamantboringer. De magnetiske målinger ble innledet høsten 1960 og fortsatt på is- og snøføre våren 1961. Det ble boret 4 hull på tilsammen 293 meter. Tidligere har det vært utført en rekke undersøkelser i området av forskjellig art. Foreliggende rapport inneholder en liste over disse arbeidene.

Skjerlie, Finn J. , 1961

	Malmgeologiske undersøkelser Gæssemaras.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.276 B;5 sider

	Abstrakt:
	Det henvises til NGU Rapport nr. 254/B over de undersøkelser som i 1959 ble utført i det samme område. Foreliggende undersøkelse tok sikte på å føre undersøkelsene videre. Det ble foretatt detaljert blokkleting som førte til nye funn av malmblokker. Videre ble det foretatt magnetiske målinger samt geolgiske undersøkelser.

Sakshaug, G.F. , 1971

	Geofysisk undersøkelse Gæssemaras/syd, Mielgasjavrre.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.503 A;20 sider

Abstrakt:

I Gæssemaras, nord for Cabardasjokka ved Soattefielbma, er det tidligere utført Turam- og SP.målinger (NGU Rapport nr. 244C).Senere er det foretatt diverse andre undersøkelser som geologi, blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (kfr. rapportene 254B, 276B, 314C). I området ved Mielgasjavrre, 5 km syd for Soattefielbma, er det tidligere utført blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (NGU Rapport 314 B og D). De nye undersøkelsene i Gæssemaras omfattet Turam- og magnetiske målinger. Ved Mielgasjavrre ble det utført magnetiske målinger på det islagte vannet. I Gæssemaras ble det påvist en rekke lange og tildels meget sterkt ledende soner som kan ha forskjellig fallretning. (foldete strukturer) Det er utført modell- målinger som støtte for tolkningen av målingene i marken. Ved de magnetiske målingene i Gæssemaras ble det påvist 2-3 lange anomalidrag. nAnomaliene (maks 2 000- 3 000 gamma) korresponderer ikke med de indikerte ledende soner. De magnetiske målingene på isen av Mielgasjavrre bidro til et sikrere ano- malibilde i området.

Skjerlie, Finn J.; Sagli, Finn , 1960

	Diamantboringer Gæssemaras.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.252 D;7 sider

	Abstrakt:
	Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO-4-15	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S./...Lager: Løkken Kommentar: albite-carbonate rock, fine-medium grained, cpy in aggregates, carb. veinlets and fractures. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Gæs'samaras

(Objekt Id: 10061 11,00,01)

Lokalisering

Fylke:

Finnmark

Kommune:

Guovdageaidnu (5612)

Kart 1:50000:

Kautokeino (1833-2)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

577144 m.

Nord:

7661551 m.

Lengdegrad:

22.9338780

Breddegrad:

69.0535700

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO-4-16	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S./...Lager: Løkken Kommentar: albite felsite, very fine grained, reddish grey, weak py diss. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5612 - 011 Gæs'samaras

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NO-4-15	Tipprøve	6012	14	2	11	34	.1	161.0
NO-4-16	Tipprøve	17	7	2	8	13	.1	22.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NO-4-15	18.0	13.0	2.0	3	1.0	6	1.00	2	2
NO-4-16	11.0	6.0	2.0	2	1.0	9	1.00	3	2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NO-4-15	.32	54	59	1171	2.30	1.00	5.00	1	8.0
NO-4-16	.02	8	12	360	.98	1.00	5.00	1	4.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*	Na*	Mg*	Al*	P*	K *	Ca*	Ti*
NO-4-15	40.00	2	0	1	1	0	0	2	0
NO-4-16	2.00	4	0	1	0	0	0	1	0

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse