English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 3443 - 304 Hole Kalkverk
	(Objekt Id: 8649) (Sist oppdatert: 16.03.2021)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordbrukskalk		31.01.2001
	Fyllstoff		31.01.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Frazefoss Bruk A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Os-Rødekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Oslogruppen

Formasjon:

Mjøsformasjonen

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (50-90%)
	Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Glimmer	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hole Kalkverk, et produksjonsanlegg i Franzefoss Kalk AS, ligger 14 km fra Gjøvik. Bruddet er 400x150 meter og drives i flere horisonter. Kalken er grålig og finkornet. Herfra produseres det kalkstein til vassdragskalking, kalkfiller til industrien og pukk til lokale kunder. Pukken er også godkjent for bruk i betong. Kalksteinen er en del av Oslofeltets kambrosilurske lagrekke og i bruddet kan det sees flere horisonter med fossiler og bølgeslagsmerker. Over og under kalksteinen er det sandsteiner. Anlegget ble etablert i 1940 som Hole Kalkverk, et kalkbrenneri. Siden 1980 har anlegget utviklet seg til en kalkfiller og pukkleverandør. Spesielt den lyse kalken er populær hos flere mørtelprodusenter. Anlegget har 11 ansatte og produserer ca 20.000 tonn kalkstein og 100.000 tonn pukk per år. I 2015 er det planlagt betydelig oppgradering av anllegget bl. med nytt knuseverk. Kalksteinen er en del av Oslofeltets kambrosiluriske lagrekke, og i bruddet kan det sees flere horisonter med fossiler og bølgeslagsmerker. Over og under kalksteinen er det sandsteiner. Tilgjengelige kjemiske analyser viser en variasjon i syreløslig CaO fra 32.8 til 51.80% og syreløslig mgO fra 1.12 til 4.59%. Kalken viser derfor store kjemiske variasjoner med ureine og dolomittiske partier. I

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde over bruddet" Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde over bruddet" Foto nr. 3 viser "Tynnslipbilde av kalkstein"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, Theodor W. , 1961

	Befaring av Bøverbru og Hole kalkverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5585;3 sider

Abstrakt:

Forekomster: 1322 Gjestrum 32 5916 67285 1323 Åsjordet 32 5915 67271 1323 Bøverbru 32 5915 67271 2282 Eriksrudtjern 32 5950 67314 Bøverbru: Forekomsten har en mektighet på 15-20 m med strøk ca. Ø-V, og nesten vertikalt fall. Forekomsten oppgies å være drivverdig adskillig hundre meter etter strøket. Tilsammen 19 mann jobber i bruddet (1961). Gjestrum: Forekomsten har en mektighet på ca. 20 meter med strøk ca Ø-V, fallet ca. 80 grader. Kalksteinen holder ca. 90% CaCO3. Eriksrudtjern: Forekomsten har en mektighet på ca. 15 meter med strøk ca. Ø-V, fallet er vertikalt. Forekomsten har en betydelig utstrekning etter strøket. Kvaliteten ligger på over 90% CaCO3. Bøverbru leverer kalk til Bøverbru kalkverk, mens de to andre leverer kalk til Hole kalkverk. Sistnevnte kalkverk beskjeftiger ca. 60 personer (1961).

Strand, Geir , 1963

	Notat fra befaring av Eriksrudtjern kalksteinsforekomst, Vestre Toten, Oppland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5586;2 sider

Abstrakt:

Befaringen skjedde etter anmodning fra brukseier H. Sandbakken. Bruddet leverer endel kalkstein til Hole Kalkverk. Befaringen gjaldt spørsmål vedrørende boringer og opplegget for brytningen. Forekomsten er inndelt i øst- og vestfeltet der vestfeltet er avbygget. Feltene er adskilt av en forkastning. Kvaliteten i østfeltet ser ut til å være meget god, og vil kunne forsyne kalkverket med kalkstein en god tid framover. Kalksteinen faller meget slakt; 5-10 gr. mot nord. For å få greie på østfeltets kvanti- og kvaliteter bør det foretas boringer. Det foreslås derfor å bore tilsammen ca. 100 m i to profiler tvers over felt- et. Inntil videre må man i østfeltet fortsette brytningen fra veiskjæringen langsmed sjøen, og håpe at kvaliteten her holder. I vestfeltet bygges pukkverk, for utnyttelse av de magrere og hardere kalk- steinslag som må bort for å komme inn på god stein igjen.

Gautneb, Håvard , 2006

	Oversikt over kalksteinsforekomster i GEOS-området (Geologi i Oslo-regionen)

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2006.036;37 s. sider

Abstrakt:

Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet. 4 forekomster er i drift: Steens kalkbrenneri ved Furuberget nord for Hamar, Franzefoss Hole ved Bøverbru, Ringerike kalkverk ved Steinsfjorden og Kjørholt og Bjørntveig gruver ved Norcems sementfabrikk ved Brevik. Følgende formasjoner i Oslofeltets kambro-silur lagrekke har kalksteiner i interessante mengder, Hukformasjonen, Steinvikformasjonen, Mjøsaformasjonen, Kalvsjøformasjonen, Rytteråkerformasjonen og Steinfjordformasjonen. Ett utvalg av kjemiske analyser viser at alle forekmostene har en sammensetning som tilsvarer kalkstein, dolomitt er ikke påvist. Ingen av kalksteinene inneholder skadelige nivåer av tungmetaller eller skiller seg ut ved uvanlig sporelementinnhold, den kjemiske variasjon er imidlertid stor. (Forkortet)

Skjeseth, Steinar , 1963

	Contributions to the geology of the Mjøsa districts and the classical sparagmite area in Southern Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.220;1-126 sider

Abstrakt:

This publication gives a survey of the main results of geological investigations carried out in the Mjøsa districts in central Southeast Norway by the author during recent years. The transitional situation of the districts between the foreland and the miogeosynclinal zone of the Caledonian geosyncline, has influenced the Paleozoic sedimentation and the tectonics. A short summary analysis of the Sparagmite Group is given. The Sparagmites were deposited in basins or faulted troughs. The sedimentary facies of the Sparagmite formation are explained by the extension and successive development of these basins. The marginal zones are characterized by conglomerates and pure oolitic limestones. The conglomerates were deposited in deltas in connection with the fault zones. Shales predominate in the central parts of the basins. There is a gradual transition from one formation to the next without any signs of folding. The transition from the Sparagmite Group to the fossiliferous Lower Cambrian is marked by a thin conglomerate. There is no marked lithological contrast between the upper formation of the Sparagmite Group and the basal layers of the Lower Cambrian Holmia Series.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	OP0019.01	Fastfjell	Prøvetaker: Franzefoss Bruk A/S Kommentar: Gjennomsnittsprøve fra produksjonen Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	OP0019.02	Fastfjell	Prøvetaker: Franzefoss Bruk A/S Kommentar: Industrifiller-HK, Gjennomsnittsverdier fra produksjonen. Antall registrerte oksydanalyser = 1
	7-05	Fastfjell	Prøvetaker: H. Gautneb Kommentar: Grålig finkornet kalk Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	8-05	Fastfjell	Prøvetaker: H. Gautneb Kommentar: Grålig finkornet kalk Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 3443 - 304 Hole Kalkverk

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier

Avledede verdier

Prøvenr.

Prøvetype

Syreløselig CaO

Syreløselig MgO

Dolomitt

Kalkspat

Uløselig

OP0019.01	Fastfjell	51.80%	4.59%	20.99%	81.06%	-2.05%
7-05	Fastfjell	32.60%	1.12%	5.12%	55.40%	39.48%
8-05	Fastfjell	45.61%	1.20%	5.49%	78.42%	16.09%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
OP0019.01	Fastfjell		1.38		0.54
OP0019.02	Fastfjell	17.10	3.50		1.30		3.70	38.80
7-05	Fastfjell	29.94	3.05	0.27	1.67	0.13	1.14	33.45
8-05	Fastfjell	5.91	1.07	0.08	1.22	0.03	1.27	48.78

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Loss	Sum
OP0019.01			0.04	39.10	41.00
OP0019.02				33.80	98.00
7-05	0.42	0.90	0.08		71.00
8-05	-0.10	0.30	0.02		59.00

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse