English version
MALMDATABASEN
Forekomst 5430 - 026 Bidjovagge
(Objekt Id: 892)
(Sist oppdatert: 18.12.2017)
Borkjerner: Bidjovagge

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558890 m. Nord: 7686399 m.
Lengdegrad: 22.4916390 Breddegrad: 69.2808880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 27.06.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 2300 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 2380 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Au 4 ppm 24.03.1993
Cu 1.2 % 24.03.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1952 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Boliden, KKSU, Bleikvassli Gruber
1958 - 1970 Kjerneboring Selskap/Institusjon:KKSU, Bleikvassli Gruber
1971 - 1975 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bidjovagge Gruver, Bleikvassli
1975 - 1984 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Bidjovagge Gruber, Bleikvassli/Sydvarang
1984 - 1985 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Bidjovagge Gruber, Outokumpu
1985 - 1991 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bidjovagge Gruber, Outokumpu

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Datering: 1837 (-8\+8) million år Metode: U/Pb
Genese: Skjærsone-mineralisering Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: 180 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Kautokeinogrønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Cas'kejasformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Ankeritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Gull Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Daviditt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Melonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Altaite Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Calaveritt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metatuff Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metadiabas Intrusiv
Opprinnelig bergart :doleritt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Skjærplan Strøk/Fall :180 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Gruva ligger 40 km NNV for Kautokeino på et høyfjellsplatå med tynt morenedekke og sparsom vegetasjon. En ny riksvei ble anlagt i tilknytning til gruvedriften fra Kautokeino til gruva. Forekomsten består av en rekke malmkropper over en lengde på ca. 2,5 km. Disse er gitt alfabetiske betegnelser og totalt har 13 malmkropper vært utnyttet. Gruvedriften har hovedsakelig foregått i flere dagbrudd, men i slutten av hver av de to driftsperiodene har betydelig underjordsdrift foregått. Koordinatene til dagbruddet der gruveanlegget lå er angitt, mens lokaliseringen av de andre viktige malmkroppene er gitt under mindre skjerp. Kobbermineraliseringer ble påvist i 1952, og Bolidens Gruveaktiebolag fra Sverige gjennomførte videre undersøkelser i 1952-53. I 1953 fikk de avslag på konsesjonssøknad og Staten overtok rettighetene. NGU ved Kautokeino Kobberfelter Statens Undersøkelser (KKSU) utførte omfattende undersøkelser i perioden 1956-65. Resultatet av disse var at 3,6 mill tonn malm med 1,8 % kobber ble påvist. A/S Bidjovagge Gruber ble stiftet 19. juni 1968 med Fangel & CO A/S som eier. Drift fra to dagbrudd (C og A) ble startet i 1971 før underjordsdrift kom i gang i 1974. A/S Sydvaranger overtok drifta i 1973, men dårlige gehalter og priser førte til driftshvile fra 28. juni 1975. Outokumpu Oy starta ny drift juni 1985. Gruva gikk inn i en lønnsom periode fram til ny driftshvile fra 13. oktober 1991. Fire år senere var oppryddingsarbeidet avsluttet. På slutten av 90-tallet ble området undersøkt av kanadiske juniorselskaper. Den første driftsperioden var preget av mange driftstekniske problemer. Totalt ble det produsert 430.000 tonn malm som ga ca. 23.000 tonn kobberkonsentrat. Dette ble transportert med bil til Alta og skipet til smelteverk i Spania. Den andre driftsperioden var mer lønnsom. Gruva ble gjenåpnet som kobbergruve, men økt kunnskap om gullmineraliseringen og gode priser førte til at grunnlaget for drift var en kobberholdig gullmalm. Drifta var planlagt kun i dagbrudd, men etter hvert ble underjordsdrifta betydelig. I denne perioden ble det produsert 1,95 mill. tonn malm med i gjennomsnitt 1,2 % kobber og 4 g/t gull. Dette ga 151.800 kobberkonsentrat med finfordelt gull, og av dette ble det igjen framstilt 24.000 tonn kobber og nesten 6000 kg gull ved smelteverk i Finland. I gjennomsnitt var 110 personer engasjert i Bidjovagge i denne perioden. Noe malmleting pågikk i gruveområdet også etter driftshvilen. Ved utgangen av 1993 ga et anslag på in situ ressurser 778.000 tonn malm med 1,5 % Cu og 3,3 g/t Au. Det meste av disse ressursene er påvist sør for og dypere enn D-bruddet. Bidjovagge gull-kobber forekomst er tilknyttet en skjærsone i det tidlig-proterozoiske Kautokeino grønnsteinsbeltet som er antatt å være dannet i kontinentalt rift-miljø. Berggrunnen i gruveområdet består av metasedimentære karbonater, vulkanoklaster, grafittskifre, metasomatiske albittfelser og lagerganger av doleritt. Bergartene er foldet i en nord-sør orientert, antiform og skjæres av en skjærsone langs den østre sjenkelen. To mineraliseringsfaser er påvist; en tidlig gull-rik fase tilnyttet duktile til sprø skjærstrukturer og en senere kobber-rik fase tilknyttet sprø strukturer. Mineraliseringene opptrer i områder med endring i oksidasjonsforhold, og gjerne i åpne strukturer hvor skjærsonen går gjennom grafittskifer. De malmførende løsningene var CO2-rike og høysaline. Alle malmkroppen ligger i albittfels, men mineralogisk og kjemisk er det store forskjeller mellom dem. Gedigent gull er finkornet og i gjennomsnitt 15-30 µm. Under driften ble malmene inndelt i tre malmtyper som krevde ulike prosessering (Ekberg & Sotka 1991). Gradvise overganger finnes mellom disse: 1. Kobber-malm med 2-5 % Cu og mindre enn 1-2 ppm Au. Kobber opptrer i kobberkis og i mindre grad i bornitt i årer og ganger som er dominert av grovkornet karbonat (ankeritt og kalkspat) med mindre mengder albitt, aktinolitt og kvarts. De er gjerne sulfidrike (pyritt og kobberkis). C-malmen er et eksempel på denne typen. 2. Gull-malm med gehalt 5-20 ppm Au og 0,1-0,5 % Cu. Mineraliseringen finnes som disseminerte korn av gull i skjærdeformert og mikrobreksjert albittfels og dels i kvarts-dominerte årer. I tillegg til albitt består malmen av kvarts, aktinolitt, sulfider (pyritt, magnetkis og kobberkis), tellurider, daviditt og gull. Gull-malmene finnes gjerne i albittfels nær kontakten til grafittfels. Denne sonen (oksidasjonsfronten) har gjerne svakt forhøyd radioaktivitet. Eva-malmen og hengen av D-malmen er eksempler på denne malmtypen. 3. Gull-tellurid malm har samme struktur som gullmalmen, men har ulik mineralogi. Gull er i hovedsak bundet til tellurider (calaveritt). K-malmen er et eksempel på denne malmtypen. Under prosesseringen ble det framstilt et urent kobberkonsentrat med høyt innhold av Te. Det antas at det fortsatt er muligheter for ytterligere gull-kobber mineraliseringer mot dypet. Drift på denne malmtypen med relativt små malmkropper er imidlertid avhengig av gode metallpriser. C-malmen Denne malmkroppen er et eksempel på kobber-malm typen: Den var den første som ble utnyttet på 70-tallet, og over 400.000 tonn malm ble da produsert. Outukumpu satte den igjen i produksjon i 1990 med reserver på 416.000 tonn med 3,3 % kobber og 1,8 g/t gull. Malmen ligger i albittfels og dels grafittfels. Denne er rikere på jernsulfider, både pyritt og magnetkis med varierende mengdeforhold, enn de andre malmkroppene, mens tellurider er svært sjeldne. Gullkornene kan være større enn i de andre gull-malmene (> 100µm). En mindre linse gullmalm (ca. 60.000 tonn) ble drevet i ligg av hovedmalmen. De to siste driftsårene var det også underjordsdrift på to mindre linser sør dagbruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Au-Cu malm"
Foto nr. 2 viser "Cu-Au malm"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjørlykke, A.; Ettner, D. C. , 1995
Geology, fluid geochemistry, and genesis of gold and copper mineralization at the Bidjovagge deposit, Finnmark, Northern Norway. [Abstract]
;Grønlands geologiske undersøgelse;ARTIKKEL;Open file series; Gold mineralization in the Nordic countries and Greenland. Extended; abstracts; No.95/10;16-19 sider

Bjørlykke, A.; Nilsen, K.S.; Anttonen, R.; Ekberg, M. , 1993
Geological setting of the Bidjovagge deposit and related gold- copper deposits in the northern part of the Baltic Shield.
;E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart;ARTIKKEL;Proceedings of the Eighth Quadrennial IAGOD Symposium, Ottawa, Canada,; August 12-18, 1990.;667-680 sider

Ettner, D. C.; Bjørlykke, A.; Andersen, T. , 1999
Fluid geochemistry of the Bidjovagge gold-copper deposit, Norway: An example of a Proterozoic greenstone belt-hosted mesothermal gold-base metal deposit.
;NGU/UBIT;ARTIKKEL;Gold '99;s.70-71 sider

Sandstad, Jan Sverre , 1984
Berggrunnsgeologisk kartlegging av prekambrisk grunnfjell innen kartbladet Mållejus, Kvænangen/Kautokeino, Troms/Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1886/5;30 sider
Abstrakt:
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker. Cas'kejasgruppen består av vulkanske, gjennomsettende og sedimentære berg- arter. De har strøkretninger fra nord-sør til nordnordvest-sørsørøst og er hovedsakelig steilstående. Åpne og mere tette folder med akser parallelt strøkretningene dominerer det tektoniske bildet. Metamorfosegraden varierer fra lav grad til øvre middels grad. De basiske bergartene har subalkalin tholeittisk kjemi som havbunnsbasalter.Cu-Au-forekomsten Bieddjuvag'gi ligger i Cas'kejasgruppen.

Olesen, Odleiv; Sandstad, Jan Sverre; Bjørlykke, Arne , 1992
Samtolkning av geodata i Kautokeino-Masi-området
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.143;22 sider
Abstrakt:
Geofysiske, geokjemiske og geologiske data fra Kautokeino-grønnsteinsbeltet er samtolket for å påvise favorable områder for å finne nye Cu-Au minerali- seringer av Bidjovagge-type. Bilde-behandlingssystemet Erdas og det geograf- iske informasjonssystemet Arc/Info er benyttet ved denne samtolkningen. Aeromagnetiske (22.000 profil-km) og gravimetriske (2500 punkt) data er sammenstilt, griddet til 100 x 100 m rutenett og overført til Erdas og fram- stilt på Calcomp fargeplotter. Digital topografi er et 100 x 100 m grid fra Statens Kartverk og EM-data er også overført til bildebehandlingssystemet. Blotninger fra 12 foreløpige og trykte berggrunnskart i målestokk 1:50.000 er digitalisert (ca.6300 blotninger) og overført til det geografiske infor- masjonssystemet Arc/Info. Geofysisk tolkningskart er framstilt ved bruk av Erdas.Berggrunnsgeologisk kart er laget på tolkningsstasjon med kombinert bruk av Arc/Info og Erdas: Arc/Info for editering av vektor-data (geologi) og Erdas for prosessering av raster-data (geofysikk). På tolkningsstasjonen framtrer kartene som "overlay" over de ulike typer raster-data. Geokjemisk kart (Cu og Mn) er sammenstilt med geofysisk tolkningskart og elektromagnet- iske data for å påvise interessante områder med hensyn på Cu-Au mineraliser- inger. Feltarbeid er utført spesielt med tanke på undersøkelse av omvand- linger, sulfid-mineraliseringer og forkastningssoner.

Hollander, Nils B. , 1979
The geology of the Bidjovagge mining field, western Finnmark, Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.59 (4);327-336 sider
Abstrakt:
The Cu-mineralizations in Bidjovagge occur in the Caskias-Stuorajaure group which consists of green-, hornblende-, and graphitic schists, greenstones, and plagioclase-carbonate rocks. Amphibolites and diabases of presumably intrusive origin are common. The mineralizations are localized to fels and carbonaceous schist in the limbs of an anticline striking N-S and dipping 15-30° north. The ore minerals are chalcopyrite, pyrite, and pyrrhotite occurring as impregnation and in veins, occasionally with galena, sphalerite, and magnetite. The best ore is C, consisting of three ore bodies with total reserves of approximately 2.3 million ton ores with 1.5% Cu.

Mathiesen, Carl O. , 1970
An occurrence of unusual minerals at Bidjovagge, Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.266;86-104 sider
Abstrakt:
A complex titanium mineral containing abundant vanadium, and iron is described. The distribution of minor cerium, yttrium and scandium characterizes the two phases of which the mineral is comprised. As associate minerals occur thortveitite, vanadio-rutile, vanadiochrome spinel, gadolinite, and euxinite. Microscopic, analytic (including microprobe), X-ray powder, an other data are given.

Gjelsvik, Tore , 1958
Epigenetisk koppermineralisering på Finnmarksvidda.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.203;49-59 sider
Abstrakt:
In the Precambrian rocks of Finnmarksvidda, one big copper deposit, Biddjovagge, and a series of small sulphide occurrences are located. The sulphides are pyrite, chalkopyrite and phyrrhotite, in some places also bornite and chalcocite. The ore deposits at Biddjovagge are formed in brecciated parts of tight anticlines, the other occurences are disseminations, either within, or at the contacts of various greenstones. Most abundant, however, are quartz-carbonate-sulphide veins within the same rocks. Granitic rocks occur at some distance, but the field relations indicate a closer genetic relationship between the ores and some late orogenic gabbroic intrusives.

Mathiesen, Carl O. , 1972
The Bidjovagge area, Finnmark, Norway.; 1:10 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet: A-bruddet
(Objekt Id: 10247 26,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558469 m. Nord: 7687600 m.
Lengdegrad: 22.4817400 Breddegrad: 69.2917380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: B-bruddet
(Objekt Id: 10248 26,02,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558389 m. Nord: 7688380 m.
Lengdegrad: 22.4801910 Breddegrad: 69.2987480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: D-bruddet
(Objekt Id: 10249 26,03,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558840 m. Nord: 7686999 m.
Lengdegrad: 22.4907430 Breddegrad: 69.2862780
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 247 tusen tonn


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Denne malmkroppen ble påvist på 60-tallet, men var uten økonomisk interesse før 1986 da en gull-rik sone ble påvist i hengen. Den besto av 25.000 tonn med 26 g/t gull, men kun 0,1 % kobber. Brytbar mengde malm i hele D-malmen var 247.000 tonn med 0,9 % Cu og 4,1 g/t Au. De vanligste sulfidmineralene er pyritt og kobberkis. De rikeste gullmineraliseringene opptrer i tellurid-rike soner. De vanligste telluridene er melonitt og tellurvismutitt, men altaitt, frohbergitt, gedigent tellur, calaveritt og montbrayitt er også påvist. Gull opptrer helst som finkornete (~17µm) inneslutninger i aggregater av ulike telluridmineraler.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "D-bruddet"

Navn på lokalitet: Eva
(Objekt Id: 12841 26,04,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558509 m. Nord: 7687660 m.
Lengdegrad: 22.4827900 Breddegrad: 69.2922670
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Franciska
(Objekt Id: 12842 26,05,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558420 m. Nord: 7688169 m.
Lengdegrad: 22.4808230 Breddegrad: 69.2968580
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Gerd
(Objekt Id: 12843 26,06,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558729 m. Nord: 7686950 m.
Lengdegrad: 22.4879260 Breddegrad: 69.2858540
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Hilde
(Objekt Id: 12844 26,07,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558829 m. Nord: 7686730 m.
Lengdegrad: 22.4903230 Breddegrad: 69.2838600
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Inger
(Objekt Id: 12845 26,08,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558390 m. Nord: 7687600 m.
Lengdegrad: 22.4797140 Breddegrad: 69.2917550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: K-bruddet
(Objekt Id: 12846 26,09,00)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 558289 m. Nord: 7688450 m.
Lengdegrad: 22.4777000 Breddegrad: 69.2993970
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 145 tusen tonn


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
K-malmen er et eksempel på gull-tellurid malm. Den ble påvist i mai 1989 og kom i produksjon i september samme år: Produksjonen ble avsluttet i juli 1990. Brytbar malm var 145.000 tonn med 0,7 % kobber og 9,3 g/t gull. Gjennomsnittelig tellur innhold var 0,06 %. Calaveritt er det mest vanlige gullførende mineralet i denne malmen. Omtrent 85 % av gullet forekommer i calaveritt og 15 % som gedigent gull. Denne malmtypen har lavt innhold av sulfidmineraler.


Faktaarket ble generert 19.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse