English version
MALMDATABASEN
Registrering 5601 - 077 Tappeluft
(Objekt Id: 898)
(Sist oppdatert: 03.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Finnmark Kommune: Alta (5601)
Kart 1:50000: Øksfjord (1835-3) Kart 1:250000: Hammerfest
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 556094 m. Nord: 7775451 m.
Lengdegrad: 22.4753280 Breddegrad: 70.0798030
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern-titan
Element(er): Fe Ti
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold:
Subtype: Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm): 6 - 12
Titan provins: Seiland %P2O5(Malm):
Vertsbergart: Gabbro %MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt): 0.4 - 0.8
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Barentshavsregionen
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
H.P. Geis (1967): Tappeluftforekomstene ligger 2 km nordøst for tettbebyggelsen i Tappeluft. De ligger ca. 100 m fra elven som renner ned fra Riverfjellet i retning Tappeluft og 200 m over havet. Her er det skutt litt i en liten topp som stikker opp, og hvor det er funnet dm-tykke bånd med sterk magnetittanrikning. Båndene synes å være temmelig uregelmessige og kiler ut over nokså kort strekning. Noen få slike bånd ble observert over en bredde på ca. 20 m. Strøkretningen er norvest-sydøst og fallet steilt mot nordøst. Sidebergarten er en mørk gabbrobergart. Nedenfor det stedet hvor det er skutt, er det en liten steinur, og i nedre del av den er det satt opp en liten varde. Ca. 100-150 m nordvest for dette stedet er det funnet malm på en kolle. Her er det skutt et lite hull. Blotninger og magnetiske målinger tyder på at det her er ganske rik malm over en bredde på ca 20 m. Det er mulig at denne malmen ligger på samme sone som det før nevnte skjerp. Skjerp 2 er også merket med en varde som står på toppen av kollen, like sydøst for det hullet som er skutt ut. Strøkretningen er her den samme, mens fallet ser ut til å være nesten vertikalt, muligens litt mot sydvest. Det ble målt profiler med magnetometer både i dalen mellom de to skjerpene og i forlengelsen mot sydøst. Det viste seg herved ingen utslag på noen av disse profilene. Dette tyder på at det bare dreier seg om små lokale malmanrikninger. Oppredningsforsøk ble gjort på en prøve fra hvert av skjerpene. Resultat: Skjerp 1: Råmalm: 13.9 % TiO2 Slig >200 mesh: 66.50 % Fe, 3.80 % TiO2, 0.40 % V. Påsetning: 1:2.20. Skjerp 2: Råmalm: 15.4% TiO2 Slig >200 mesh: 64.29 % Fe, 5.99 % Fe, 0.31 % V. Påsetning: 1:1.86.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Geis, H.P. , 1968
Norges jern-titanforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider
Abstrakt:
Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Gust, J. , 1977
Befaring av FeTi-forekomster nord for Langfjorden i Alta, Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6488;3+kart sider
Abstrakt:
LOK.NR: 50122/23/24. MYREN 5577 77755. STORFJELLTIND 5563 77770. Kart som viser "magnetisk totalfelt" har en klar anomali over hele dette området, fra Seljeli over Tappeluft til Øksefjord en strekning på ca. 7 km. Skjerpene ved Tappeluft ligger i søndre del av den anomale sone, og det skulle tyde på at det opptrer flere og kanskje større konsentrasjoner av ilmeno- magnetitt nærmere Øksfjord. (Kartene/bilagene i rapporten er feilmerket som BA 6489-1 og BA 6489-2)


Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse