(Sist oppdatert: 08.07.2021)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 5601 - 622 Detsika | |||||
| (Objekt Id: 9020) (Sist oppdatert: 08.07.2021) |
|||||
| Tilhører provinsen: Altaskifer |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
| Kart 1:50000: | Alta (1834-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 590917 m. | Nord: | 7752706 m. |
| Lengdegrad: | 23.3671800 | Breddegrad: | 69.8661150 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Altaskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
| Fargespill: | Homogenitet: God | ||
| Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) |
Mineralogi: |
| Kalifeltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Granat | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1906 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Altaskifer AL |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 90 / 5 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Kalakdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Nalganasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Detsikaforekomstene ble først tatt i bruk i 1906, og ble deretter ganske raskt befolket av skiferdrivere. Et stort antall brudd ble etterhvert etablert. I 1971 var det drift i 12 av disse, mens det pr. dato kun foregår sporadisk drift i området. Forekomsten utgjør den vestlige del av skifersonen i dette området (den nordlige og atskillig mindre utnyttede del er omtalt som Detsika øst). Forekomsten deles i to av en nordøst-sydvest-orientert foldestruktur som utgjør toppen av åsen Buolomavarri. I åsens nordvestlige skråning er det kun små brudd, der ingen drives i dag. De viktigste bruddene ligger ved den sydøstlige foten av åsen. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. Detsika-skiferen har normalt god kvalitet, plane overflater, lite flekker og er lett å spalte. Spaltetykkelsen er tynn til middels. Det største problemet i Detsika er imidlertid oppsprekning. Platene blir ofte små, og sterkt oppsrukkete partier begrenser sterkt størrelsen på brudd. Folding kan være problematisk på nordvestsiden av Buolomavarri. Detsikaforekomsten er ikke egnet til storskala drift på grunn av den nevnte oppsprekningen. Kun småskala virksomhet vil derfor være aktuelt i området. |
| Brukseksempler |
| Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og Nederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning) |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger på østsiden av Altadalen, syd for Buolomajavri. Feltet ligger omtrent rett vis a vis Peskaforekomsten. Det går helårsvei opp til feltet fra dalen. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997 |
| Geologiske undersøkelser av Altaskiferen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter. |
| Fareth, Eigill , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Finnmark fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 sider |
| Abstrakt: | |
| Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter. |
Navn på lokalitet: Detsika1 |
| (Objekt Id: 12458 622,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
| Kart 1:50000: | Alta (1834-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| Øst: | 591349 m. | Nord: | 7752380 m. |
| Lengdegrad: | 23.3780850 | Breddegrad: | 69.8630440 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Altaskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
| Fargespill: | Homogenitet: God | ||
| Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Regulær drift | Selskap/Institusjon:Altaskifer AL |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Flere små brudd som etterhvert har grodd sammen til ett uttak. Kvaliteten er overveiende god mht. flekker, spaltbarhet og planhet, men oppsprekningsgraden er høy (små plater). Området er kun egnet til småskala drift. |
| Beliggenhet |
| Brudd like nord for veien mellom Altadalen og Tverrelvdalen. Adkomst fra grusvei. |
Navn på lokalitet: Detsika 2 |
| (Objekt Id: 12456 622,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
| Kart 1:50000: | Alta (1834-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| Øst: | 591599 m. | Nord: | 7752500 m. |
| Lengdegrad: | 23.3847080 | Breddegrad: | 69.8640310 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Flere små brudd som etterhvert har grodd sammen til ett uttak. Kvaliteten er overveiende god mht. flekker, spaltbarhet og planhet, men oppsprekningsgraden er høy (små plater). Området er kun egnet til småskala drift. |
| Beliggenhet |
| Brudd like nord for veien mellom Altadalen og Tverrelvdalen. Adkomst fra grusvei. |
| Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |