English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5601 - 624 Nalganas
	(Objekt Id: 9022) (Sist oppdatert: 24.06.2005)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Altaskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Granat	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Altaskifer, naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Litt drift i 1971

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	353 / 7	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Nalganasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det første registrerte utmål fra Nalganasforekomsten er fra 1927, men driften startet trolig lenge før. I 1927 var 8 brudd i drift, 4 i 1971. Etter 1971 har driften i forekomsten blitt lagt ned. De gamle bruddene ligger i den vestlige skråningen til Nalganasfjellet, langs en distanse på 750 meter. Skifersonen er rundt 40 meter mektig i dette området. Ved inndrift vestover vil man gradvis møte økende mengder overfjell. Forekomsten bærer preg av nedskroting og "båsdrift" - der partier med dårlig fjell utgjør skillevegger mellom bruddene. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. Nalganasforekomsten kjennetegnes av god kløv og spaltetykkelsen ligger rundt 10-15 mm. Flekker er ikke vanlig. Foldete partier er vanlig, og oppsprekning kan i partier være betydelig. Det er i første rekke folde- og sprekkesoner som har begrenset driften i området - og som er hovedproblemet med forekomstens kvalitet. Samlet sett har forekomsten kun potensiale for småskala drift. Det understrekes imidlertid at både adkomst og behov for rensking vil virke begrensende for nye tiltak i området.

Brukseksempler

Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og Nederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning)

Beliggenhet

Forekomsten ligger mellom Tverrelvdalen og Detsika, på vestsiden av fjellet Nalganas. Den siste kilometeren frem til bruddområdet er langs dårlig skogsvei.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Fra bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997

	Geologiske undersøkelser av Altaskiferen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 sider

Abstrakt:

Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

Fareth, Eigill , 1972

	Skiferundersøkelser i Finnmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 sider

Abstrakt:

Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter.

Wanvik, Jan Egil , 1985

	Forekomster/registreringer av industrimineraler og bygningsstein i Finnmark. Status våren 1985.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.046;28 sider

Abstrakt:

Som et ledd i Finnmarksprogrammet er utarbeidet ei liste over alle kjente forekomster/registreringer av industrimineraler og bygningsstein i Finnmark fylke. Basert på eksisterende rapport- og kartmateriale ved NGU, samt noe materiale fra industrien, er det for hver forekomst gitt et sammendrag som angir kvalitet og potensiale (i den grad dette er kjent). Tilslutt er de enkelte forekomsttypers potensiale innen fylket kommentert. EDB-plottekart for forekomstene er vedlagt. Lista er innlagt på EDB og er planlagt fortløpende ajourført etterhvert som nye informasjoner innkommer. Når et EDB-basert forekomstregister for hele Norge er etablert, vil opplysningene i stedet bli innlemmet i dette.

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971

	Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider

Abstrakt:

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse