English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5601 - 629 Borras
	(Objekt Id: 9027) (Sist oppdatert: 24.06.2005)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Altaskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Granat	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Altaskifer, naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Altaskifer AL
			Driften stanset trolig på 1970-tallet.

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Nalganasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det er ikke kjent når driften i forekomsten startet. I 1971 ble det arbeidet i få brudd, men driften ble kort tid etter nedlagt. Det har imidlertid vært betydelig drift tidligere (mellomkrigstiden?), og flere brudd må betraktes som utdrevne, da sterkt økende overfjell vil vanskeliggjøre ny drift. Skiferen heller ca. 5-10 grader mot nordvest. Hoveddelen av forekomsten definerer en 8-900 meter lang sone mellom høyde 150 og 200 m.o.h. Syd for dette finnes noen nedlagte, små brudd i et lite felt som kalles Østerelvbakkene, mens skifersonen nord for forekomsten er sterkt foldet og neppe av noen interesse. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. Borrasforekomsten fører moderat med flekker, kløvbarheten varierer (men er stort sett brukbar) og spaltetykkelsen ligger rundt 10-20mm. Oppsprekning og folding kan være problematisk, men de midtre deler av forekomsten er ganske brukbar mht. til dette. De sydligste deler av forekomsten (Østerelvbakkene) er stort sett av svært dårlig kvalitet; dog er de øvre nivåer av skiferen her dårlig blottet og følgelig vanskelig å vurdere. Samlet fører forekomsten partier med hel og god skifer, men i disse områdene er det betydelige overfjellsproblem. Forekomsten regnes derfor ikke til å være av stor økonomisk interesse. Østerelvbakkene er et lite felt på nordsiden av Østerelvdalens utløp. Skiferen ligger flatt, men skiferen er sterkt småfoldet og kraftig oppsprukket. Kløven er tung og tildels mye kvarts ødelegger. Innenfor området finnes flere små brudd. Da mye av området er overdekket kan en ikke helt avskrive feltet. Litteratur: Fareth, E.,1971: NGU Rapport 1035/7 Fareth, E.,1970: NGU Rapport 968 E Wanvik,J.E.,1985: NGU Rapport 85.046

Brukseksempler

Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og nNederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning)

Beliggenhet

Forekomsten ligger nordøst for Tverrelvdalen i den bratte skråningen opp mot Store Borras. Adkomst fra dalen er via dårlig kjerrevei.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997

	Geologiske undersøkelser av Altaskiferen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 sider

Abstrakt:

Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

Fareth, Eigill , 1972

	Skiferundersøkelser i Finnmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 sider

Abstrakt:

Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse